Psykisk helse i asylmottak

Intervju med psykiater og forsker Sverre Varvin ved NKVTS. Varvin har lang erfaring fra arbeid med flyktninger, og har blant annet skrevet flere bøker om temaet. Filmen ble laget av IMDI i 2014.

NKVTS har utarbeidet to kunnskapsoppdateringer om flyktninger fra krigen i Ukraina: konsekvenser, behov og tiltak.

En for barn, unge og familier og den andre for voksne og eldre.

Er det mulig for de ansatte i asylmottak å bidra til at oppholdet her blir mer enn en ventetid for asylsøkerne? Her beskrives noen av utfordringene, men også eksempler på hva som kan bidra positivt.

Mange nyankomne flyktningbarn viser ulike typer stressrelaterte symptomer under den første perioden i landet. I Sverige utviklet flere hundre barn alvorlige psykiske lidelser i perioden etter 2000. De mest alvorlig syke var uttrykksløse, uten muskeltonus og evnen til å kontrollere urin og avføring, og trengte å være tube-matet i måneder eller år. Denne tilstanden vekket sterke følelser blant fagfolk og publikum. Erfaring viser at det ofte er mulig å stanse utviklingen av sykdommen med tidlig forebygging eller behandling. Kapitlet er publisert i “Nordic Work with Traumatised Refugees: Do We Really Care, red Gwynyth Øverland, Eugene Guribye og Birgit Lie (Cambridge Scholars Publishing, 2014)

Artikkel i Scandinavian Journal of Psychology om psykisk helse ved ankomst for enslige mindreårige asylsøkere.

Redd Barna har utgitt boka «Mens vi venter - en hilsen fra barn som søker asyl i Norge. I denne forteller barn og unge på asylmottak og omsorgssentre om sine erfaringer og opplevelser som asylsøkere i Norge. Boka kan lastes ned fra Redd Barna sin hjemmeside.

Viktig om omfattende rapport fra Marianne Jakobsen, Nora Sveaass, Lars Erik Eide Johansen og Elin Skogøy om psykisk helse i mottak. Rapporten er utgitt som del av Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Rapporten gir anbefalinger og beskriver utfordringer knyttet til bruk av kartleggingsinstrumenter i kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere i Norge.
Rapport nr. 4/2007.

Flyktningehelseteamet i Trondheim kommune er et tverrfaglig team som gir helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Teamet består av psykiatriske sykepleiere, helsesøstre, leger, jordmor, fysioterapeut, ergoterapeut og helsesekretærer. De har fokus på tverrfaglig samarbeid, fagutvikling og god kvalitet på tjenestene. Flyktningehelseteamet i Trondheim er unikt på landsbasis med sin brede faglige sammensetning og helhetlige oppfølging. I denne filmen møter du alle fagpersonene og får et innblikk i deres arbeid

En gjennomgang av regelverk, praksis og konsekvenser av midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere, samt konkrete anbefalinger for fremtidig bruk av denne typen oppholdstillatelse. Rapporten «En gjennomgang av midlertidig opphold til enslige mindreårige asylsøkere» (2017) er utgitt av Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) i samarbeid med Redd Barna og Fellesorganisasjonen (FO).

Rapporten «Kartläggning av självskadebeteende, suicidförsök, suicid och annan dödlighet bland ensamkommande barn och unga» presenterer resultater fra kartlegging av selvskading, selvmordsforsøk, selvmord og annen dødelighet blant enslige mindreårige i Sverige mellom 2015 og 2017. Rapporten inneholder den første vitenskapelige studien om omfanget av selvmordadferd blant enslige mindreårige over hele landet over en treårsperiode. Ønsket er at resultatene skal bidra til å utvikle en metode for mer effektiv statistisk samling og målrettede forebyggingstiltak for denne gruppen.

Artikkelen “Prevalence of Psychiatric Disorders Among Unaccompanied Asylum-Seeking Adolescents in Norway” av M. Jakobsen, M.A.M. Demott og Trond Heir ble publisert i Clinical Practice & Epidemiology in Mental Health, 2014, 10, s. 53-58. Hensikten med studiet var å undersøke prevalensen av psykiatriske lidelser blant enslige mindreårige asylsøkere kort tid etter ankomsten til vertslandet. 41,9 % av deltagerne tilfredsstilte de diagnostiske kriteriene for en psykiatrisk lidelse, med PTSD som den hyppigste. Forskerne konkluderer med viktigheten av økning i mental helse ressurser tidlig i asylprosessen.

Artikkelen “The impact of the asylum process on mental health: a longitudinal study of unaccompanied refugee minors in Norway» av Jakobsen, Meyer DeMott, Wentzel-Larsen og Heir ble publisert på BJM Open, mai 2017. Hensikten var å undersøke enslig mindreårige asylsøkeres psykieks helse gjennom asylprosessen. Deltagerne var mannlige enslige mindreårige fra Afghanistan, Somalia, Algeri og Iran. De rapporterte høyt nivå av psykisk stress ved ankomst. De som ble vurdert som overårige og plassert i mottak for voksne, viste økning i psykisk stress sammenlignet med de andre. Avslag på asylsøknad var høyt assosiert med økt psykisk stress. Forskerne konkluderte med at psykisk helse hos unge asylsøkere synes å bli negativt påvirket av lav grad av støtte og avslag på asylsøknad.

Et stort antall enslige, mindreårige asylsøkere kom til Nord-Europa i 2015. Både i Sverige og Norge har det senere kommet alarmerende rapporter om den psykiske helsetilstanden til disse barna. UNHCR ønsker å stimulere til mer debatt om behovene til enslige, mindreårige asylsøkere i regionen. “This is our view: the voices of unaccompanied Afghan children in Norwegian reception centres” handler om hvordan enslige, mindreårige asylsøkere fra Afghanistan opplever og forstår sin situasjon i Norge. Studien fokuserer hovedsakelig på dagliglivet i Norge, de oppnevnte vergene, Norge som destinasjon og barnas tanker om fremtiden. «This is our view» er en oppfølging av en lignende, men bredere studie som ble gjennomført i Sverige i 2016, “This Is Who We Are”.

Artikkelen “Validity of screening for psychiatric disorders in unaccompanied minor asylum seekers: Use of computer-based assessment” av M. Jakobsen, M.A. Meyer DeMott og Trond Heir ble publisert i Transcultural Psychiatry 0(0), 2017, s 1–15. Hensikten med studiet var å evaluere validiteten til Hopkins Symptoms Check List (HSCL-25) og Harvard Trauma Questionnaire (HTQ, Part IV) på et utvalg enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan og Somalia fire måneder etter ankomst til Norge. Screeningen var databasert og levert på morsmålet til deltagerne. Forskerne konkluderte med at slik databasert kartlegging i en slik setting var praktisk, kostnadseffektiv og anbefalelsesverdig.

Tilrettelagte avdelinger (TA) er et botilbud til asylsøkere som, ifølge UDI, har «behov ut over hva som kan håndteres i ordinære mottak». I rapporten «Evaluering av tilrettelagt avdeling. Et tilbud til asylsøkere med helseproblemer» fra 2017, presenterer Fafo funn fra evaluering av denne ordningen. De har bla annet undersøkt i hvilken grad dagens TA-ordning er egnet til å sikre et forsvarlig botilbud for syke og mennesker med funksjonsnedsettelser i asylsystemet. De har også sett på hensiktsmessigheten med ordningen, samarbeid med andre aktører, samt utfordringer og mulige løsninger for å bedre tilbudet til denne gruppen asylsøkere.