Utredningsmateriell

I tillegg til selve kulturformuleringsintervjuet så finnes det også en manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV. Manualen er oversatt av Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) i samarbeid med Norsk psykiatrisk forening og Norsk Psykologforening.  Manualen retter seg mot leger, psykologer og annet helsepersonell som vurderer og diagnostiserer psykisk sykdom og lidelser i flerkulturelle behandlingsmiljøer.

Istanbulprotokollen er FN sin manual for effektiv etterforskning og dokumentasjon av tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff.

Den gir retningslinjer for hvordan etterforske og dokumentere mens den utsatte fortsatt er fengslet og i fare for ny tortur. Den gir også retningslinjer for hvordan dokumentere skader etter tortur til bruk som dokumentasjon i asylsøknader. Den har to tilleggsprotokoller for dokumentasjon av henholdsvis fysiske og psykiske skader etter tortur. Norge har ratifisert protokollen. Når norsk helsepersonell utreder og dokumenterer skader etter tortur skal de følge Istanbulprotokollen. Istanbul Protokollen ble opprinnelig utviklet i 1999. FN lanserte en oppdatert versjon i 2022.

Personer som lider kan uttrykke og forstå psykiatriske symptomer på forskjellig vis. Kulturelle og sosiale faktorer påvirker kommunikasjonen av sykdom og forventninger om hjelp og omsorg. Diagnosemanualen DSM-5 har tatt hensyn til dette på flere måter, blant annet ved å utvikle Kulturformuleringsintervjuet.

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) har samlet informasjon relatert til kulturformuleringsintervjuet på sin nettside. Nettsiden inneholder filmer med presentasjon av den norske versjonen og en demonstrasjon av  intervjuet, lenker til retningslinjer og informasjonssider, med mer.

Jørgen Sundby er nevropsykolog og arbeider ved Norges Arktiske Universitet (UiT), og har blant annet vært med på å utarbeide Veileder i klinisk Nevropsykologi som ble ferdigstilt i 2015. Sundby har lang erfaring med å arbeide med flyktninger og asylsøkere, og i denne filmen formidler han noen viktige betraktninger knyttet til nevropsykologiske undersøkelser med denne gruppen, og spesielt knyttet til samarbeid på tvers av faggrupper og etater

Nevropsykolog Jørgen Sundby forteller i denne filmen om hvordan man kan gjøre en god nevropsykologisk undersøkelse også når man bruker tolk. Å gjennomføre en slik undersøkelse ved bruk av tolk er på mange måte særegent på grunn av nevropsykologiske undersøkelsers fokus på reliabilitet og validitet. Men situasjonen er også i stor grad overførbar til bruk av tolk ved andre undersøkelser der vi skal gjøre oppgaver sammen med pasient eller bruker. Eksempelvis under fysioterapi, tannbehandling, undervisning, medisinske undersøkelser eller lignende.

Nevropsykologiske undersøkelser kan av og til være en grunnleggende del av utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Undersøkelsene stiller strenge krav til reliabilitet og validitet. Men hvordan håndterer man dette i møte med asylsøkere og flyktninger, hvor man eksempelvis kan ha møte mennesker som ikke har hatt noen form for skolegang, som vi jo vet kan påvirke enkelte testresultater? I denne filmen forteller nevropsykolog Jørgen Sundby om hva han tenker er viktig å ha som bakgrunnsforståelse når man skal igangsette nevropsykologiske undersøkelser med asylsøkere og/ eller flyktninger.

I spesialisthelsetjenesten så vel som i andre deler av tjenesteapparatet har vi ofte spesifikke oppgaver vi skal løse. Dette kan være en av grunnene til at det kan være utfordrende å sørge for god informasjonsflyt mellom ulike deler av tjenesteapparatet. Dette kan bli enda mer kompleks når brukeren har et annet språk eller en annen landbakgrunn enn oss selv. En nevropsykologiske undersøkelse er på mange måter en slik spesifikk oppgave. Nevropsykolog Jørgen Sundby ved Norges Arktiske Universitet, UiT forteller her om hvordan man kan møte denne utfordringen og samtidig styrke samarbeid både med andre instanser og med brukeren selv.

Viktig om omfattende rapport fra Marianne Jakobsen, Nora Sveaass, Lars Erik Eide Johansen og Elin Skogøy om psykisk helse i mottak. Rapporten er utgitt som del av Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Rapporten gir anbefalinger og beskriver utfordringer knyttet til bruk av kartleggingsinstrumenter i kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere i Norge.
Rapport nr. 4/2007.