Beskyttelse

Rikets tilstand på asylfeltet er en årlig statusrapport om Norges behandling av asylsøkere, laget av NOAS - Norsk organisasjon for asylsøkere. De har publisert statusrapporter for 2016, 2017, 2018 og 2019. Nettsiden oppsummerer den asylpolitiske utviklingen i Norge de aktuelle årene. De redegjør oversiktlig for regjeringens innstrammingstiltak på asyl- og flyktningfeltet, og beskriver utfordringer i Norges behandling av asylsaker fra enkeltland. Rapporten for 2019 har følgende hovedoverskrifter:

• Statistikk på asylfeltet 2019
• Stengte grenser
• Rettssikkerhet
• Statsløse
• Familiesplittelse
• Opphør av flyktningstatus
• Barn alene på flukt
• Kvoteflyktninger  og relokalisering
• Integrering
• Retur
• Landprofiler

I følge FN’s Flyktningkonvensjon defineres en flyktning som en person som har en «velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning». Denne retten er også nedfelt i Norsk Utlendingslov, LOV-1988-06-64, kap.4, § 28a.

Utlendingsloven: www.lovdata.no. Se også FN`s hovedside på nett om flyktningkonvensjonen.

I Norge anerkjennes en utlending også som flyktning dersom personen «står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur, annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet» i henhold til Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. Denne retten er også nedfelt i Norsk Utlendingslov, LOV-1988-06-64, kap.4, § 28b.

Utlendingsloven: www.lovdata.no. Se også Regjeringens side på nett om Menneskerettighetskonvensjonen.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK)

Når en utlending får avslag på søknad om beskyttelse skal vedtaksmyndigheten vurdere retten til «Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket», etter Norsk utlendingslov kap.5, § 38.

Dette kalles «Opphold på humanitært grunnlag».

FN-sambandet har laget en animasjonsfilm om hvordan man får status som flyktning.

Det er en menneskerett å søke beskyttelse i et annet land. Flyktningers rettigheter står skrevet i FNs flyktningkonvensjon, som gjelder for alle land som har sluttet seg til den.
Definisjon: En flyktning er en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Personen som flykter må ha krysset en internasjonal landegrense for at reglene i FNs flyktningkonvensjon skal gjelde.

Denne rapporten (NOVA Rapport 1/2014) er en kartlegging og evaluering av hvordan barns situasjon i asylsaker blir belyst i Utlendingsnemndas (UNEs) saksbehandling. Spørsmålet om hvorvidt og på hvilken måte barn blir hørt, inngår også. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Institutt for samfunnsforskning (ISF) har gjennomført prosjektet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Prosjektet har pågått i perioden 3. april 2013 til 10. januar 2014.

Rapport fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Redd barna og Fellesorganisasjonen (FO), 2018. Rapporten viser utviklingen fra at opphørsbestemmelsen i FNs flyktningkonvensjon tidligere knapt ble brukt, verken i Norge eller i andre europeiske land, til regjeringen i mars 2016 instruerte forvaltningen om at opphør skal anvendes, dersom vilkårene er oppfylt. Forvaltningen ble med dette fratatt muligheten til å bruke skjønn i vurderingen av opphørssaker.

Instruksen rammet i første omgang først og fremst somaliske flyktninger. 1 600 somaliske flyktninger med flyktningstatus og midlertidig oppholdstillatelse i Norge, ble satt i fare for å miste flyktningstatus og oppholdstillatelse, og risikere tvangsretur til Mogadishu.

Ektefelle, samboere og barn av personer som har fått oppholdstillatelse som flyktning i Norge, kan søke om familieinnvandring (udi.no). Etter at de har kommet til Norge, kan de søke om flyktningstatus (avledet flyktningstatus) og reisebevis. På UDI sine hjemmesider kan en finne informasjon om avledet flyktningstatus for familiemedlemmer av flyktninger, reisebevis, samt hvordan en går fram for å søke om dette.

I 2020 lanserte Norges Røde Kors rapporten «Torturert og glemt. Identifisering og rehabilitering av torturutsatte i Norge». Et mål med rapporten var å undersøke om Norge tilbyr torturutsatte tilstrekkelig rehabilitering, ved å kartlegge det juridiske rammeverket, organiseringen av rehabiliteringstil­budet og praksis. Røde Kors finner at tilbudet er fragmentert, personavhengig og tilfeldig. Rapporten kommer med konkrete anbefalinger for hvordan arbeide med identifisering og utredning av torturoverlevere, dokumentasjon av torturskader, og etablering av et helhetlig rehabiliteringstilbud kan bedres.

Rapporten «Torturutsatte i den norske asylprosessen. En utredning av Norges forpliktelser, og anbefalinger til praksis» (Fafo, 2021) er skrevet av Fafo på oppdrag fra UDI / Utlendingsdirektoratet. Den redegjør for hvilke forpliktelser Norge har i behandling av asylsøknader fra torturutsatte, og hva som er anbefalt praksis i asylprosessen etter internasjonal og nasjonal rett. Hvordan torturutsatte behandles i asylprosessen er avhengig av ansvarsområder og oppgaver i ulike sektorer i norsk offentlighet, inkludert helsesektoren. Anbefalingene viser derfor til de ulike sektorenes ansvarsområder og viktigheten av kommunikasjon og samarbeid mellom dem. Rapporten konkluderer med at det er et gjennomgående fravær av retningslinjer, rutiner, prosedyre og kompetanse. Samtidig er ansvarsfordelingen mellom etater og sektorer utydelig. De mener imidlertid at mange av de nødvendige strukturene er på plass og at kun små, men mange endringer skal til for at Norge skal møte sine forpliktelser.