Seksualisert vold i krig

Hvert år lager FNs generalsekretær en rapport om seksuell vold i væpnet konflikt og i etterkant av slike konflikter. Rapportene inkluderer en oversikt over aktører i ulike land som mistenkes for å begå eller være ansvarlig for konfliktrelatert seksuell vold. De foreslår også tiltak for forebygging, beskyttelse, rehabilitering og straffeforfølgning. Rapportene finnes på hjemmesiden til UN. Her er raporten «Conflict related sexual violence. Report of the UN Secretary-General» for 2020.

I rapporten “Weapon of war. Sexual violence agains children i conflict”, redegjør Redd Barna for risikoen barn har for å bli utsatt for seksualisert vold i konflikt. De har sett på utviklingen i perioden 1990-2019 og rapporterer at risikoen i 2019 var ti ganger høyere enn i 1990.

Rapporten «Violence against women in Syria: Breaking the silence» fra the International Federation for Human Rights (FIDH, 2012) om bruk av voldtekt i Syria som har blitt en utbredt taktikk som brukes av flere aktører som et verktøy for å straffe kvinner og motvirke uenighet. FN behandlet 38 000 ofre i 2013.

I flyktningleirer står kvinner overfor en økende risiko for seksuell vold og vold i hjemmet, samt seksuell utnyttelse i bytte mot viktige varer og tjenester.

Voldtekt og andre former for vold mot kvinner medfører ikke bare ødeleggende fysisk og psykisk skade på enkeltpersoner, men kan ødelegge viktige familie- og sosiale enheter, med konsekvenser i årene som kommer.

I rapporten “Sexual violence in the Democratic republic of Congo” (2021) beskriver Leger Uten Grenser om omfattende bruk av seksualisert vold i DRC både som våpen i konflikt og i sivil sammenheng. De rapporterer om akutte og langsiktige konsekvenser, kombinert med mangelfullt tilbud til overlevere. Leger Uten Grenser understreker behovet både for akutt medisinsk og psykologisk behandling og langsiktige hjelpeprogram.

Seksuelle overgrep er ingen privatsak. Seksuelle overgrep, både i krigssammenheng og i ikke-krigssammenheng sivile samfunn, er menneskerettighetsbrudd. Statene har en forpliktelse til å forhindre seksuelle overgrep mot barn, voksne, kvinner og menn. De har en forpliktelse til å straffeforfølge overgriperne og tilby de utsatte kompensasjon og hjelp. Seksuelle overgrep blir ofte systematisk brukt i krig og konflikt. Slike overgrep er krigshandlinger, menneskerettighetsbrudd og alvorlige forbrytelser mot menneskeheten. Her redegjør Nora Sveaass om dette.

Les mer:

• Gross human rights violations and reparation under international law: approaching rehabilitation as a form of reparation.

• United Nations. Committee against Torture. General comment No. 3 (2012).

• Nora Sveaass sin bokanmeldelse av “The political psychology of war rape: studies from Bosnia and Herzegovina” av Inger Skjelsbæk.