Tortur

Mellom 2009 og 2015 ble mange Eritreiske, Etiopiske og Sudanesiske flyktninger og asylsøkere kidnappet og utsatt for menneskehandel og tortur i Sinaiørkenen i Egypt. Noen av dem var heldige og greidde å betalt seg fri med løsepenger og rømme fra fangenskapen. I rapporten “Egypt/Sudan. Refugees and asylumseekers face brutal treatment, kidnapping for random and human trafficing“ fra Amnesty International får du faktaopplysninger og personlige historier fra torturopplevelser i Sinaiørkenen mellom 2011- 2014.

En frigjøringsleders historie er Aman Kedir Kamsares livsberetning. Kamsare forteller blant annet om livet som politisk fange i Etiopia, og om torturen han ble utsatt for i fangenskap. Etter flukten fra fangenskapet, ble Kamsares etterhvert innvilget status som FN-flyktning og bosatt i Bodø. Beretningen er utgitt av NOVA som en forlengelse av prosjektet Nye nordmenn - egne stemmer.

Arbeid med behandling og rehabilitering av asylsøkere, flyktninger, torturoverlevere fordrer et menneskerettighetsperspektiv. Dokumentasjon av psykiske og fysiske torturskader skal skje i henhold til Istanbulprotokollen. Dette er FN’s manual for effektiv undersøkelse og dokumentasjon av tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff. Manualen er ratifisert av Norge. Her forteller Pau Pèrez-Sales mer om hva en menneskerettighetsbasert praksis innebærer.

FNs torturkonvensjon ble vedtatt i 1984 og trådte i kraft i 1987. Konvensjonen består av 33 artikler, og har som formål å forby enhver form for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Norge undertegnet FNs torturkonvensjon i 1985, og i 1986 ble det besluttet at Norge skulle ratifisere konvensjonen.

I artikkelen forteller professor Paul Leer Salvesen hvordan man kan forstå tortur og onde handlinger. Salvesen understreker at det er mennesker som begår onde handlinger, ikke monstre. Det finnes tallrike eksempler på at «vanlige mennesker» under gitte forhold kan begå de verste handlinger. I artikkelen forteller Salvesen om hvor farlig lydigheten kan være, og hvor stor moralsk kraft det kan være i ulydigheten.

IRCT er en paraplyorganisasjon som støtter rehabilitering av torturofre og forebygging av tortur over hele verden. IRCT har over 140 medlemsorganisasjoner som behandler torturofre i mer enn 70 land verden over. På IRCTs nettsider kan du lese mer om tortur, effekten av tortur og rehabilitering etter tortur.

Istanbulprotokollen er FN sin manual for effektiv etterforskning og dokumentasjon av tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff.

Den gir retningslinjer for hvordan etterforske og dokumentere mens den utsatte fortsatt er fengslet og i fare for ny tortur. Den gir også retningslinjer for hvordan dokumentere skader etter tortur til bruk som dokumentasjon i asylsøknader og ved krigsoppgjør. Den har to tilleggsprotokoller for dokumentasjon av henholdsvis fysiske og psykiske skader etter tortur. Norge har ratifisert protokollen. Når norsk helsepersonell utreder og dokumenterer skader etter tortur skal de følge Istanbulprotokollen. Seksualisert vold benyttes som torturmetoder og som våpen i krig. Skader etter slike alvorlige menneskerettighetsbrudd skal også dokumenteres i henhold til protokollen. Istanbul Protokollen ble opprinnelig utviklet i 1999. FN lanserte en oppdatert versjon i 2022. Artikkelen "The 2022-revised verson of the Istanbul Protocol: orientation kit for people in rush", gir en rask innføring i den nye protokollen.

Amnesty International har publisert en rapport om tortur i Syriske fengsler: “It breaks the human. Torture, disease and death in Syria’s Prisons“. De rapporterer at tortur har blitt benyttet i massivt omfang siden starten på den aktuelle krisen i Syria i 2011. Torturen og livsbetingelsene i fangenskap beskrives som massivt. Amnesty har avdekke tortur fra flere parter i konflikten, men ut fra deres kartlegging er Syriske myndigheter ansvarlig for den mest omfattende torturen. Det overveidende flertall av de torturoverleverne Amnesty har intervjuet var sivile som ikke hadde deltatt i noen militær aktivitet forut for fengslingen.

I mange år har tusenvis av mennesker hver måned flyktet fra det undertrykkende regimet i Eritrea. Da Europa stengte grensene, søkte flere mot Israel. På veien ble flere tusener kidnappet av beduiner i Sinai-ørkenen der de ble torturert mens familiene fikk beskjed om å stille opp med skyhøye pengebeløp. “Sound of Torture er en dokumentarfilm fra 2013 skrevert og regissert av den israelske filmskaperen Keren Shayo som følger den eritreiske radioverten og menneskerettighetsaktivisten Meron Estefanos mens hun rapporterer kidnappede Eritreere på flukt gjennom Sinai-ørkenen.

Stø kurs er et nettkurs om traumatisering og traumebehandling, og har en egen undervisningsdel om tortur. Her redegjøres det blant annet for hva tortur er, internasjonale konvensjoner,  konsekvenser av tortur for de som overlever og hvordan man kan samarbeid om behandling for de dette gjelder.

Human Rights Watch har publisert rapporten “Torture Archipelago. Arbitrary Arrests, Torture and Enforced Disaperances in Syria’s Underground Prisons since March 2011”. HRW har kartlagt 27 fangesteder, beliggenhet, ansvarlige for driften, og hvilken type mishandling og tortur de benyttet. Rapporten baserer seg på intervju med tidligere fanger (menn, kvinner, barn) og avhoppere fra det Syriske militæret og etterretningsorganer.

I 2020 lanserte Norges Røde Kors rapporten «Torturert og glemt. Identifisering og rehabilitering av torturutsatte i Norge». Et mål med rapporten var å undersøke om Norge tilbyr torturutsatte tilstrekkelig rehabilitering, ved å kartlegge det juridiske rammeverket, organiseringen av rehabiliteringstil­budet og praksis. Røde Kors finner at tilbudet er fragmentert, personavhengig og tilfeldig. Rapporten kommer med konkrete anbefalinger for hvordan arbeide med identifisering og utredning av torturoverlevere, dokumentasjon av torturskader, og etablering av et helhetlig rehabiliteringstilbud kan bedres.

Rapporten «Torturutsatte i den norske asylprosessen. En utredning av Norges forpliktelser, og anbefalinger til praksis» (Fafo, 2021) er skrevet av Fafo på oppdrag fra UDI / Utlendingsdirektoratet. Den redegjør for hvilke forpliktelser Norge har i behandling av asylsøknader fra torturutsatte, og hva som er anbefalt praksis i asylprosessen etter internasjonal og nasjonal rett. Hvordan torturutsatte behandles i asylprosessen er avhengig av ansvarsområder og oppgaver i ulike sektorer i norsk offentlighet, inkludert helsesektoren. Anbefalingene viser derfor til de ulike sektorenes ansvarsområder og viktigheten av kommunikasjon og samarbeid mellom dem. Rapporten konkluderer med at det er et gjennomgående fravær av retningslinjer, rutiner, prosedyre og kompetanse. Samtidig er ansvarsfordelingen mellom etater og sektorer utydelig. De mener imidlertid at mange av de nødvendige strukturene er på plass og at kun små, men mange endringer skal til for at Norge skal møte sine forpliktelser.

«Voices from the dark. Torture and Sexual Violence Against Women in Assad’s Detention Centers» er en rapport utarbeidet av Lawyers and Doctors for Human Rights (LDHR) i 2017. De rapporterer om tortur, inkludert voldtekter, seksualisert vold og seksuell tortur mot kvinner og jenter i Syriske fengsler. LDHR har dokumentert torturen og skader etter tortur i henhold til Istanbul-protokollen.

I Rapporten “We are like the Dead. Torture and other Human Rights Abuses in Jail Ogaden, Somali Regional State, Ethiopia” (2018), rapporterer Human Rights Watch om tortur i det Etiopiske fengselet Jijiga Central Prison. Rapporten dokumenterer tortur, inkludert seksuell tortur både mot kvinner og menn, og umenneskelige fangebetingelser. Den beskriver hvordan fengsling og tortur også rammer gravide, at barn fødes i fangenskap og hvordan barn lever under de samme fangebetingelser som voksne.