Oppholdsstatus

Norge har en egen hjemmel i utlendingsloven § 34 om kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon. Hovedformålet med § 34 Kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon er å kunne gjøre en gruppevurdering i stedet for en individuell vurdering når det på kort tid vil komme så mange personer at presset på mottaks- og saksbehandlingen vil bli for stort.

I følge FN’s Flyktningkonvensjon defineres en flyktning som en person som har en «velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning». Denne retten er også nedfelt i Norsk Utlendingslov, LOV-1988-06-64, kap.4, § 28a.

Utlendingsloven: www.lovdata.no. Se også FN`s hovedside på nett om flyktningkonvensjonen.

I Norge anerkjennes en utlending også som flyktning dersom personen «står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur, annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet» i henhold til Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. Denne retten er også nedfelt i Norsk Utlendingslov, LOV-1988-06-64, kap.4, § 28b.

Utlendingsloven: www.lovdata.no. Se også Regjeringens side på nett om Menneskerettighetskonvensjonen.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK)

Utlendingsdirektoratet, UDI, gir informasjon om ulike oppholdsstatuser en kan ha som flytning og asylsøker. Sentrale oppholdsstatuser er asylsøker, beskyttelse, overføringsflyktning, opphold på humanitært grunnlag, status i henhold til Dublin-avtalen, midligtidig oppholdstillatelse, permanent oppholdstillatelse, statsborgerskap. Definisjoner på disse kan søkes under ”ord og begreper”. Det redegjøres også om ulike oppholdsstatuser under informasjonen til de som skal søke, har søkt, eller har fått svar på sin søknad.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere, NOAS, forklarer sentrale ord og uttrykk innen asylfeltet på sin hjemmeside under ord og uttrykk. Her finner en også informasjon om de mest sentrale oppholdsstatusene: Asylsøker, Asyl/Beskyttelse, Opphold på humanitært grunnla, status i henhold til Dublin-avtalen, Kvoteflyktning/overføringsflyktning, papirløse.

Når man skal sette seg inn i asyl- og flyktningfeltet er det vesentlig at man har god forståelse av ulike kjernebegrep, definisjoner, lovverk og øvrige rammevilkår. I denne filmen laget av RVTS Midt gir jurist og advokat Leif Strøm definisjonen av oppholdsstatus, samt ser nærmere på ulike utfordringer knyttet til temaet.

En asylsøker er en person som har kommet til Norge på egenhånd og søker om beskyttelse. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Asylsøkere oppholder seg lovlig i Norge mens asylsøknaden behandles. Svært mange asylsøkere får permanent oppholdstillatelse fordi de etter Flyktningkonvensjonen eller Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) har rett på beskyttelse. Andre kan få opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge.

Dublin-avtalen er et samarbeid mellom EU-landene, Island, Sveits, Lichtenstein og Norge (Dublin-land) (www.noas.no). Avtalen klargjør hvilket land som har ansvar for å behandle en søknad om beskyttelse. En asylsøker får behandlet søknaden sin i kun et Dublin-land. Hovedregelen er at søknaden behandles av det første Dublin-landet asylsøkeren kommer til. Hvis en asylsøker søker beskyttelse i et annet Dublin-land, kan hun/han sendes tilbake til det landet som har ansvar for å behandle søknaden. Norge har imidlertid mulighet til å realitetsbehandle en søknad om beskyttelse selv om søkeren først har vært i et annet Dublin-land. Det finnes retningslinjer for når dette skal skje. Utlendingsdirektoratet, UDI, og Norsk Organisasjon for Asylsøkere, NOAS, har informasjon om Dublin-samarbeidet på sine hjemmesider.

Når en utlending får avslag på søknad om beskyttelse skal vedtaksmyndigheten vurdere retten til «Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket», etter Norsk utlendingslov kap.5, § 38.

Dette kalles «Opphold på humanitært grunnlag».