Psykososial helse

Intervju med psykiater og forsker Sverre Varvin ved NKVTS. Varvin har lang erfaring fra arbeid med flyktninger, og har blant annet skrevet flere bøker om temaet. Filmen ble laget av IMDI i 2014.

NKVTS har utarbeidet to kunnskapsoppdateringer om flyktninger fra krigen i Ukraina: konsekvenser, behov og tiltak.

En for barn, unge og familier og den andre for voksne og eldre.

Denne lenken leder både til en kort film (7:35 min) og en artikkel om norsk-somaliske Yasmin. Da hun selv valgte å la være å bruke hijab bestemte hun seg for å dokumentere prosessen, og resultatet er en film om hennes valg.

Her finner du en informasjonsfilm laget for barn som pårørende. I filmen møter du Ali og hans pappa. Pappa har PTSD på grunn av opplevelser fra krig i hjemlandet. En svært nyttig film som kan brukes både for forelde og barn som del av psykoedukasjon og generell ppsyososial oppfølging.  
Svensk nettside. Svensk tale. 4 min

I UngKul rapporten fra Folkehelseinstituttet «Når hverdagen normaliseres: Psykisk helse og sosiale relasjoner blant unge flyktninger som kom til Norge uten foreldrene sine», undersøker Brit Oppedal, Laila Jensen og Karoline B. Seglem hvordan det går med enslige mindreårige flyktninger etter bosettingen. En målsetting er at informasjonen kan bidra til tidlig identifisering av barn og unge som trenger særlig oppfølging. Et annet mål er å gi kunnskap om hvordan en kan tilrettelegge forholdene best mulig de første årene etter bosetting for å styrke ungdommene til å mestre senere utfordringer.

«Målsettingen med rapporten har vært å få mer kunnskap om stabilitet og endring i psykiske plager, og om enslige flyktningers mestring og psykososiale integrasjon. Rapporten beskrRapportiver noen av de viktige utviklingsoppgavene enslige flyktninger står overfor når de skal innrette seg i sin nye tilværelse i Norge. Rapporten baserer seg på informasjon fra 660 ungdommer som har deltatt i prosjektet Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul) på minst ett tidspunkt»(Folkehelseinstituttet)

NRK har fulgt syriske flyktninger i Norge gjennom 5 år. Serien viser deres egne fortellinger fra der de bor; i Kristiansand, Stavern, Oslo og Fredrikstad. Serien består av fire episoder:

”Et liv blir til” - Hasan er en politisk aktiv poet som opplever fengsel og tortur under krigen i Syria. I Norge blir han utdannet tolk og er samfunnsengasjert, men når han skal bli pappa kommer det mange spørsmål opp.

“De gode hjelperne” -Midt i Kristiansand sentrum bygger Monica og Jan et bofellesskap for flyktninger, men idealismen blir satt på prøve når familiene flytter inn.

“Skilsmissen” - Kun 13 år gammel blir Siba giftet bort til slektningen Saher. I et av verdens likestilte land får Siba nye drømmer, og hun ønsker å løsrive seg fra ekteskapet. For Saher starter en desperat kamp om samvær med barna.

“Når et barn drukner” - Småbarnsfaren Quasem gleder seg over å ha fått sin kone og tre sønner i trygghet i Fredrikstad. De håper på en ny start i et nytt land der de kan legge alt det vonde bak seg. Norsk dokumentarserie.

I rapporten “Eldre i et ukjent landskapfra” redegjør NAKMIs fra et forskningsprosjekt om eldre innvandrere og demens. De konkluderer med at vi har manglende kunnskap om temaet. Det er mangel på forskning når det gjelder forekomst og risikofaktorer, utfordringer i utredning, diagnostisering og bruk av helsetjenester.

Foreldre til flyktningbarn kan slite med ettervirkninger etter traumer og tap. Dette kan påvirke deres omsorgsfunksjon. I artikkelen “I tell my mother that… sometimes he didn’t love us—Young adults’ experiences of childhood in refugee families: A qualitative approach.” undersøkte Johansen og Varvin hvordan unge voksne flyktninger som vokste opp i flyktningfamilier i Norge har opplevd dette. Funnene viser at foreldrenes lidelser har påvirket barnas hverdag og utvikling på forskjellig vis.

Enslige mindreårige flyktninger er en særlig sårbar gruppe. Fire av ti opplever et høyt nivå av posttraumatiske stress fem år etter at de kom til Norge. Dette er et av funnene i  forskningsrapporten «Long-term mental health in unaccompanied refugee minors: pre- and post-flight predictors», der NKVTS undersøkte psykisk problematikk hos enslige mindreårige flyktninger henholdsvis ½, to og fem år etter ankomst til Norge.

Tvunget migrasjon og helse til flyktninger. Rapporten beskriver de viktigste funnene fra den første bølgen i REFUGE-studien, en landsdekkende undersøkelse av mental helse og livskvalitet blant flyktninger fra Syria bosatt i Norge.

I artikkelen “The 10-year course of mental health, quality of life, and exile life functioning in traumatized refugees from treatment start” fra 2020, rapporterer Opaas, Wentzel-Larsen og Varvin at traumatiserte flyktninger i Norge mestere livet bedre enn forventet til tross for psykiske problemer. Flyktningene I studiet hadde I gjennomsnitt bodd 10,5 år i Norge før de ble henvist til behandling. De så ut til å fungere bedre i livet etter som tiden gikk både under og etter behandling til tross for at mange fortsatt hadde sterke symptomer på posttraumatisk stress, angst og depresjon.

Avhandlingen bygger på en longitudinell ikke-klinisk studie av flyktningers psykososiale helse i Norge, initiert ved Psykososialt senter for flyktninger ved Universitetet i Oslo. 462 flyktninger bosatt i 1994 95, ble intervjuet og fulgt opp etter tre år. Helsepersonell i 20 kommuner i Agder-fylkene, Telemark og Rogaland ble tilbudt opplæring og et standardisert intervju ble brukt. En gruppe polikliniske pasienter fra Psykososialt senter for flyktninger samt en mindre gruppe bosniske flyktninger som hadde vendt tilbake til hjemlandet, ble intervjuet i Bosnia. Alvorlige traumer med intrusiv karakter var av stor betydning for helsetilstanden og arbeidsløshet var meget viktig. Jo alvorligere den traumatiske belastningen var, jo viktigere var tilstedeværelse av nær familie og nettverk. Etter tre år holdt psykiske symptomer seg på et høyt nivå. Alvorlige traumer før flukt var risikofaktorer for vedvarende psykiske symptomer over tid. Forhold i eksil som arbeidsløshet, liten sosial omgang og vanskelig situasjon for familie i hjemlandet hadde negativ innvirkning på helsetilstanden. Holdningen til tilbakevending så også ut til å bli påvirket av art og grad av traumer. Undersøkelsen understreket betydningen av å tilrettelegge helsetjenester for traumatiserte flyktninger samt å styrke flyktningenes egen mestring.

Det har de senere vært et stort og viktig fokus på utfordringer som kan oppstå i møter mellom barnevernet og innvandrere. Det har resultert i mer forskning på temaet. I denne kunnskapsstatusen har man samlet nyere forskning på temaet, og gjort det lett tilgjengelig for de som har behov for å sette seg nærmere inn i dette fagfeltet.
(Veronika Paulsen, Kristin Thorshaug og Berit Berg NTNU Samfunnsforskning)