Overordnet perspektiv

Intervju med psykiater og forsker Sverre Varvin ved NKVTS. Varvin har lang erfaring fra arbeid med flyktninger, og har blant annet skrevet flere bøker om temaet. Filmen ble laget av IMDI i 2014.

Seksuelle overgrep er ingen privatsak. Seksuelle overgrep, både i krigssammenheng og i ikke-krigssammenheng sivile samfunn, er menneskerettighetsbrudd. Statene har en forpliktelse til å forhindre seksuelle overgrep mot barn, voksne, kvinner og menn. De har en forpliktelse til å straffeforfølge overgriperne og tilby de utsatte kompensasjon og hjelp. Seksuelle overgrep blir ofte systematisk brukt i krig og konflikt. Slike overgrep er krigshandlinger, menneskerettighetsbrudd og alvorlige forbrytelser mot menneskeheten. Her redegjør Nora Sveaass om dette.

Les mer:

• Gross human rights violations and reparation under international law: approaching rehabilitation as a form of reparation.

• United Nations. Committee against Torture. General comment No. 3 (2012).

• Nora Sveaass sin bokanmeldelse av “The political psychology of war rape: studies from Bosnia and Herzegovina” av Inger Skjelsbæk.

I veilederen presiseres kommunens ansvar for å sikre likeverdige helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Veilederen beskriver rettigheter, ansvar og finansiering og anbefalte helseundersøkelser og er et viktig redskap for helsepersonell og ledere i primær- og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet anbefaler at alle aktuelle tjenestesteder og tjenesteytere tar veilederen i bruk.

Flyktningehelseteamet i Trondheim kommune er et tverrfaglig team som gir helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Teamet består av psykiatriske sykepleiere, helsesøstre, leger, jordmor, fysioterapeut, ergoterapeut og helsesekretærer. De har fokus på tverrfaglig samarbeid, fagutvikling og god kvalitet på tjenestene. Flyktningehelseteamet i Trondheim er unikt på landsbasis med sin brede faglige sammensetning og helhetlige oppfølging. I denne filmen møter du alle fagpersonene og får et innblikk i deres arbeid

I denne artikkelen tematiserer Odd Harald Røkenes, Haldis Hjort og Nora Sveaass hvordan menneskerettighetene har betydning for norske helsearbeideres hverdag. De peker på endel etiske dilemma som helsearbeidere møter når konsekvensene av myndighetenes politikk ikke er i tråd med faglig kunnskap. Artikkelen fokuserer spesielt på psykologer, men er relevant også for andre helsearbeidere, særlig innen psykisk helsevern.

Den enkelte lege kan ikke endre norsk flyktningpolitikk, men kan være en premissleverandør til at politikken kan endres. Leger må lage torturutredninger som er så saklige, balanserte og velfunderte at Utlendingsdirektoratet ikke kan ignorere dem, intervju med Birgit Lie, Tidskriftet den norske legeforening

Menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening har utarbeidet en menneskerettighetsplakat med 12 grunner til at psykologer må ha kjennskap til menneskerettigheter. «Psykologer må ha kunnskap om menneskerettigheter fordi…». Plakaten kan også lastes ned fra hjemmesiden til Norsk Psykologforening.

Likeverdig helsetjeneste - Om helsetjenester til ikke-vestlige innvandrere. Legeforeningen retter med denne rapporten oppmerksomheten mot en gruppe som trenger å bli bedre ivaretatt i helsetjenesten. Rapporten kommer med en rekke forslag til tiltak.

Arbeid med behandling og rehabilitering av asylsøkere, flyktninger, torturoverlevere fordrer et menneskerettighetsperspektiv. Dokumentasjon av psykiske og fysiske torturskader skal skje i henhold til Istanbulprotokollen. Dette er FN’s manual for effektiv undersøkelse og dokumentasjon av tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff. Manualen er ratifisert av Norge. Her forteller Pau Pèrez-Sales mer om hva en menneskerettighetsbasert praksis innebærer.

Boka «Hva skal vi med menneskerettigheter? Betydningen av menneskerettigheter i helse- og sosialfaglig arbeid» av Elisabeth Gording Stang og Nora Sveaass, tar sikte på å vise hvordan menneskerettighetene kan brukes som verktøy i hverdagen. Den gir innledningsvis en oversikt over sentrale menneskerettigheter i konvensjoner, norsk og internasjonal lovgivning og yrkesetiske prinsipper. Deretter belyses menneskerettighetenes betydning i relevante tema helse og sosialpersonell arbeider med i sin hverdag. Disse er diskriminering, vold og seksuelle overgrep, barnevern, psykisk helsevern, flukt og asyl og menneskehandel.

Flyktningbiblioteket er et digitalt bibliotek, utviklet av NKVTS. Det inneholder forsknings- og kunnskapsbasert litteratur om vanlige helseplager blant flyktninger, psykososiale intervensjoner og traumefokusert behandling. Biblioteket har oversikt over den mest sentrale kunnskapen og nettressursene en trenger for å kunne hjelpe flyktninger som kommer til Norge. Forskningen er relevant både for de som møter flyktninger og asylsøkere i sitt arbeid eller som frivillige, og for forskere og beslutningstagere.

Mental Health and Human Rights Info er en internasjonal ressursdatabase som gir informasjon om konsekvenser av alvorlige menneskerettighetsbrudd for mental helse. Den gir også innspill og redskap til hvordan en kan hjelpe. Ressursdatabasen har egne temasider om flyktninger og asylsøkere, tortur, kjønnsbasert forfølgelse, barn i væpnet konflikt, posttraumatisk stresslidelse, katastrofer, post-konflikt samfunn og gjenopprettende rettferdighet, etikk i psykososialt arbeid, LGBT-rettigheter, forsvar av menneskerettighetene, støtte til overlevere etter menneskerettighetsbrudd, samt hjelp til hjelpere.