Barn og unge

“Balansekoden” er en effektiv måte å få større selvregulering i hverdagen gjennom bevegelse. Gjennom måten en utfører en rekke dagligdagse bevegelser og aktiviteter på, kan en ta kontroll på tanker og følelser og oppleve at stressnivået går ned. Det har vist seg som et nyttig verktøy i møte med hverdagsstress og for traumatiserte mennesker, inkludert flyktninger. På hjemmesiden til «Balansekoden» er det lagt ut filmer og beskrivelser av velutviklede bevegelsesverktøy. Disse kan en lære seg selv eller trene på sammen med en hjelper eller behandler. Øvelsene er støttet av oppdatert kunnskap innen nevrobiologi.

Nevropsykolog Jørgen Sundby forteller i denne filmen om hvordan man kan gjøre en god nevropsykologisk undersøkelse også når man bruker tolk. Å gjennomføre en slik undersøkelse ved bruk av tolk er på mange måte særegent på grunn av nevropsykologiske undersøkelsers fokus på reliabilitet og validitet. Men situasjonen er også i stor grad overførbar til bruk av tolk ved andre undersøkelser der vi skal gjøre oppgaver sammen med pasient eller bruker. Eksempelvis under fysioterapi, tannbehandling, undervisning, medisinske undersøkelser eller lignende.

Etiske refleksjoner er viktig i psykososialt arbeid med asylsøkere og flyktninger. Dette belyser Kjell-Ole Myrvoll og Randi Elisabeth Jenssen i fagartikkelen i Fontene: «Det er vår plikt å være lojal mot mennesker som lider urett». Artikkelen baserer seg blant annet på deres erfaringer fra arbeid med flyktninger på Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP).

Arbeid med behandling og rehabilitering av asylsøkere, flyktninger, torturoverlevere fordrer et menneskerettighetsperspektiv. Dokumentasjon av psykiske og fysiske torturskader skal skje i henhold til Istanbulprotokollen. Dette er FN’s manual for effektiv undersøkelse og dokumentasjon av tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff. Manualen er ratifisert av Norge. Her forteller Pau Pèrez-Sales mer om hva en menneskerettighetsbasert praksis innebærer.

«Synes du det er vanskelig å få til vanlige ting som du fikk til før? Har du vonde tanker og følelser som ikke går over? Da kan du få hjelp gjennom samtaleterapi.» NKVTS har laget en kort animasjonsfilm som forklarer hva samtaleterapi er for personer som er lite kjent med hva denne behandlingsformen innebærer. Filmene er godt egnet for fastleger og andre som henviser pasienter til behandling, og for behandlere som kan vise filmen til sine pasienter i forkant og i løpet av behandlingen. De finnes på norsk, engelsk, somali, tigrinja, arabisk og ukrainsk.

Istanbulprotokollen er FN sin manual for effektiv etterforskning og dokumentasjon av tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff.

Den gir retningslinjer for hvordan etterforske og dokumentere mens den utsatte fortsatt er fengslet og i fare for ny tortur. Den gir også retningslinjer for hvordan dokumentere skader etter tortur til bruk som dokumentasjon i asylsøknader og ved krigsoppgjør. Den har to tilleggsprotokoller for dokumentasjon av henholdsvis fysiske og psykiske skader etter tortur. Norge har ratifisert protokollen. Når norsk helsepersonell utreder og dokumenterer skader etter tortur skal de følge Istanbulprotokollen. Seksualisert vold benyttes som torturmetoder og som våpen i krig. Skader etter slike alvorlige menneskerettighetsbrudd skal også dokumenteres i henhold til protokollen. Istanbul Protokollen ble opprinnelig utviklet i 1999. FN lanserte en oppdatert versjon i 2022. Artikkelen "The 2022-revised verson of the Istanbul Protocol: orientation kit for people in rush", gir en rask innføring i den nye protokollen.

BUP Sjøvegan har laget et ressurshefte for BUP-ansatte som ønsker å starte et gruppetilbud med en narrativ- og kreativ tilnærming. Ressursheftet er laget på bakgrunn av deres erfaringer med grupper, og inneholder mange konkrete forslag til hvordan gruppetilbudet kan legges opp. Heftet gir også råd for å unngå fallgruber med hensyn til organisering og momenter ved ulike aktiviteter. BUP Sjøvegan har gode erfaringer med å bruke helsesøster eller barnefaglige koordinatorer på mottak for enslige mindreårige som medgruppeledere.

I spesialisthelsetjenesten så vel som i andre deler av tjenesteapparatet har vi ofte spesifikke oppgaver vi skal løse. Dette kan være en av grunnene til at det kan være utfordrende å sørge for god informasjonsflyt mellom ulike deler av tjenesteapparatet. Dette kan bli enda mer kompleks når brukeren har et annet språk eller en annen landbakgrunn enn oss selv. En nevropsykologiske undersøkelse er på mange måter en slik spesifikk oppgave. Nevropsykolog Jørgen Sundby ved Norges Arktiske Universitet, UiT forteller her om hvordan man kan møte denne utfordringen og samtidig styrke samarbeid både med andre instanser og med brukeren selv.

«Kultur, kontekst og psykopatologi» er en manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV. Manualen er oversatt av Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) i samarbeid med Norsk psykiatrisk forening og Norsk Psykologforening. Manualen retter seg mot leger, psykologer og annet helsepersonell som vurderer og diagnostiserer psykisk sykdom og lidelser i flerkulturelle behandlingsmiljøer.

Photo by Tim Mossholder on Unsplash

Personer som lider kan uttrykke og forstå psykiatriske symptomer på forskjellig vis. Kulturelle og sosiale faktorer påvirker kommunikasjonen av sykdom og forventninger om hjelp og omsorg. Diagnosemanualen DSM-5 har tatt hensyn til dette på flere måter, blant annet ved å utvikle Kulturformuleringsintervjuet.

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) har samlet informasjon relatert til kulturformuleringsintervjuet på sin nettside. Nettsiden inneholder filmer med presentasjon av den norske versjonen og en demonstrasjon av  intervjuet, lenker til retningslinjer og informasjonssider, med mer.

Modum bads traumepoliklinikk i Oslo og Regionalt senter for Barn og Unges Psykiske helse (RBUP) Øst og Sør har laget denne manualen for arbeidet med å støtte unge mennesker å håndtere traumatiske erfaringer. Den beskriver hvordan man kan jobbe med forståelse og håndtering av symptomer på posttraumatisk stress på en strukturert måte.

«Minoritetsbakgrunn og pasientopplæring, - Erfaringer ‐ Samarbeid ‐ Muligheter ‐ Eksempler» er laget av Shaista Ayub og Liv Hopen v/Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom. Heftet inneholder nyttig informasjon og råd som kan være til hjelp for lærings - og mestringssentrene (LMS) og andre interesserte til å bidra til egnede aktiviteter og tilbud for minoritetsspråklige.

Narrativ eksponeringsterapi (NET) er en evidensbasert behandlingstilnærming for traumerelaterte psykiske lidelser forårsaket av organisert vold. Metoden er utviklet av bistandsorganisasjonen VIVO, og er særlig tilpasset arbeid med flyktninger og asylsøkere i vanskelige livssituasjoner. NET har vært brukt både i flyktningeleire og etter ankomst til nytt land.  Den er spesielt egnet for personer som har opplevd gjentatte traumer, og er i dag en standarisert korttidstilnærming som kombinerer prinsipper fra Testimonial Therapy og Prolonged Exposure Therapy. NET er blant de tilnærmingene som har best dokumentert effekt i arbeid med traumatiserte flyktninger og asylsøkere,  både når det gjelder barn og ungdom (KIDNET) og voksne.

Manualen «Narrative Exposure Therapy. A short-term treatment for traumatic stress disorders» (M. Schauer, F.Neuner & T. Elbert, 2011) kan også bestilles på nett.

RVTS Midt arrangerer årlig opplæringskurs i metoden. Informasjon om dette kan du finne på http://rvtsmidt.no

Nevropsykologiske undersøkelser kan av og til være en grunnleggende del av utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Undersøkelsene stiller strenge krav til reliabilitet og validitet. Men hvordan håndterer man dette i møte med asylsøkere og flyktninger, hvor man eksempelvis kan ha møte mennesker som ikke har hatt noen form for skolegang, som vi jo vet kan påvirke enkelte testresultater? I denne filmen forteller nevropsykolog Jørgen Sundby om hva han tenker er viktig å ha som bakgrunnsforståelse når man skal igangsette nevropsykologiske undersøkelser med asylsøkere og/ eller flyktninger.

Jørgen Sundby er nevropsykolog og arbeider ved Norges Arktiske Universitet (UiT), og har blant annet vært med på å utarbeide Veileder i klinisk Nevropsykologi som ble ferdigstilt i 2015. Sundby har lang erfaring med å arbeide med flyktninger og asylsøkere, og i denne filmen formidler han noen viktige betraktninger knyttet til nevropsykologiske undersøkelser med denne gruppen, og spesielt knyttet til samarbeid på tvers av faggrupper og etater

I perioden oktober- desember 2015 kom ca 250 enslige mindreårige asylsøkere til nyetablerte mottak i opptaksområdet til BUP Indre Salten. Rapporten beskriver hvordan de, i nært samarbeid med de berørte kommunene valgte å gi et hjelpetilbud til ungdommene. I rapporten er det gruppetilbudet som ble etablert på poliklinikken som vektlegges. Tilbudet var basert på gruppeintervensjonen Expressive Arts in Transition («EXIT») og mindfulness.

The Physiotherapy and Refugees Education Project (PREP) er et samarbeidsprosjekt mellom en rekke helse- og utdanningsinstitusjoner i USA og Europa, inkludert Norge. Det tar sikte på å øke kompetansen til fysioterapeuter i møte med de komplekse rehabiliteringsbehovene flyktninger kan ha. Som del av prosjektet skal det utvikles et e-kurs på masternivå for fysioterapeuter som jobber i praksisfeltet. Høgskulen på Vestlandet har mer informasjon om prosjektet.

Artikkelen “Prevalence of Psychiatric Disorders Among Unaccompanied Asylum-Seeking Adolescents in Norway” av M. Jakobsen, M.A.M. Demott og Trond Heir ble publisert i Clinical Practice & Epidemiology in Mental Health, 2014, 10, s. 53-58. Hensikten med studiet var å undersøke prevalensen av psykiatriske lidelser blant enslige mindreårige asylsøkere kort tid etter ankomsten til vertslandet. 41,9 % av deltagerne tilfredsstilte de diagnostiske kriteriene for en psykiatrisk lidelse, med PTSD som den hyppigste. Forskerne konkluderer med viktigheten av økning i mental helse ressurser tidlig i asylprosessen.

Menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening har utarbeidet en menneskerettighetsplakat med 12 grunner til at psykologer må ha kjennskap til menneskerettigheter. «Psykologer må ha kunnskap om menneskerettigheter fordi…». Plakaten kan også lastes ned fra hjemmesiden til Norsk Psykologforening.

Diagnosen PTSD er dypt forankret i en vestlig psykologisk tradisjon. Derfor risikerer helse- og omsorgstjenestene å overse andre kulturers uttrykk for psykiske plager, men også den enkeltes tilgjengelige ressurser. Nordanger, Mjaaland og Lie (2006) har undersøkt reaksjoner etter potensielt traumatiske hendelser i lys av livsbetingelser og kultur.

Photo by Adrian Swancar on Unsplash

Rapporten tar sikte på å gi informasjon om den syriske befolkningens sosiokulturelle bakgrunn, samt kulturelle aspekter ved mental helse og psykososial velvære som er relevante for hjelpere. Rapporten er laget på bestilling fra FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR), og er basert på en omfattende gjennomgang av tilgjengelig litteratur på feltet.

Mange flyktninger har opplevd seksualisert vold før de kom til Norge. RVTS’ene har laget en side med informasjon om seksualisert vold i krig og konflikt og hvordan en kan hjelpe overlevere. Ressurs-siden: «Seksualisert vold benyttes som våpen i krigen i Ukraina – Hvordan kan vi hjelpe overlevere som har kommet til Norge?» fokuserer på arbeid med flyktninger fra Ukraina. Materialet som presenteres kan imidlertid også benyttes i arbeid med overlevere fra andre land.

UNHCR har publisert rapporten “Sexual violence against men and boys in the Syria crisis. We keep it in our heart”, 2017. Seksuell vold mot kvinner og jenter I krig og konflikt er et internasjonalt kjent fenomen. I denne rapporten setter UNHCR også fokus på seksuell vold mot gutter og menn i forbindelse med konflikten i Syria. De rapporterer om hvordan seksuell vold systematisk benyttes som våpen innad i Syria, under tortur i fengsler, i hjem, ved checkpoints og på offentlige steder. Det beskrives hvordan LGBTI personer er spesielt utsatt, og risiko for overgrep og utnyttelse under flukt og i eksil. UNHCR beskriver konsekvenser for individ, relasjoner og samfunn, og hjelpebehov. Avslutningsvis gir de anbefalinger for hvordan humanitære hjelpearbeidere kan identifisere de utsatte og møte dem på adekvat vis.

Stø kurs er et nettkurs om traumatisering og traumebehandling, og har en egen undervisningsdel om tortur. Her redegjøres det blant annet for hva tortur er, internasjonale konvensjoner,  konsekvenser av tortur for de som overlever og hvordan man kan samarbeid om behandling for de dette gjelder.

I denne filmen fra RVTS Sør forklarer Mogens Albæk traumeteori og toleransevinduet på en måte som er tilpasset barn og unge.

I 2020 lanserte Norges Røde Kors rapporten «Torturert og glemt. Identifisering og rehabilitering av torturutsatte i Norge». Et mål med rapporten var å undersøke om Norge tilbyr torturutsatte tilstrekkelig rehabilitering, ved å kartlegge det juridiske rammeverket, organiseringen av rehabiliteringstil­budet og praksis. Røde Kors finner at tilbudet er fragmentert, personavhengig og tilfeldig. Rapporten kommer med konkrete anbefalinger for hvordan arbeide med identifisering og utredning av torturoverlevere, dokumentasjon av torturskader, og etablering av et helhetlig rehabiliteringstilbud kan bedres.

Rapporten «Torturutsatte i den norske asylprosessen. En utredning av Norges forpliktelser, og anbefalinger til praksis» (Fafo, 2021) er skrevet av Fafo på oppdrag fra UDI / Utlendingsdirektoratet. Den redegjør for hvilke forpliktelser Norge har i behandling av asylsøknader fra torturutsatte, og hva som er anbefalt praksis i asylprosessen etter internasjonal og nasjonal rett. Hvordan torturutsatte behandles i asylprosessen er avhengig av ansvarsområder og oppgaver i ulike sektorer i norsk offentlighet, inkludert helsesektoren. Anbefalingene viser derfor til de ulike sektorenes ansvarsområder og viktigheten av kommunikasjon og samarbeid mellom dem. Rapporten konkluderer med at det er et gjennomgående fravær av retningslinjer, rutiner, prosedyre og kompetanse. Samtidig er ansvarsfordelingen mellom etater og sektorer utydelig. De mener imidlertid at mange av de nødvendige strukturene er på plass og at kun små, men mange endringer skal til for at Norge skal møte sine forpliktelser.

Her finner du lenke til nettstedet til Transkulturellt Centrum i Stockhom som har lang erfaring innen feltet. På siden finner du også informasjon om boken “Transkulturell psykiatri”. (2014): (på svensk) av Sofie Bäärnhielm. Boken tar for seg tema som hvordan kultur påvirker sykdomsforståelse, kommunikasjon om sykdom og symptomer og ønsker for behandling. Det settes også fokus på hvordan  og hvordan behandling av psykisk sykdom kan tilrettelegges i samarbeid med pasienten. Forfatteren ser også nærmere på hvordan liv i flukt og eksil kan påvirke psykisk helse.

En del traumatiserte mennesker risikerer fortsatt å bli utsatt for nye farlige situasjoner. I behandling kan en da ikke bare fokusere på behandling av posttraumatiske plager. En må hjelpe dem til å forholde seg til sin aktuelle livssituasjon. Gjennom traumefokusert fysioterapi kan en hjelpe mennesker til å bruke sansene for å finne ut om situasjonen er farlig eller trygg. En kan også hjelpe dem til å få tilgang til trygghetsfungering når situasjonen er reelt trygg, og til hele spekteret av overlevelsesresponser når situasjonen blir farlig.

Referanser:

· Gretland, A. (2007) Den relasjonelle kroppen: fysioterapi i psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlag

· Levine, P.A. (1997) Waking the Tiger. Healing Trauma. Berkeley, California: North Atlantic Books.

· Thornquist, E. og Kirkengen, A.L. (2020) Sammensatte lidelser: et samfunnsspeil. Bergen: Fagbokforlag

· Filmen baserer seg også på klinisk erfaring.

En del mennesker som har blitt komplekst traumatisert, har også opplevd gode og omsorgsfulle relasjoner tidlig i livet. I tillegg til overveldende erfaringer, har de til tider fått hjelp til å regulere seg og roe seg ned. Dette ha ført til at noe grunnleggende sunt har fått lov til å utvikle seg. I traumefokusert fysioterapi kan en da ofte se en raskere bedring der en del av prosessen handler om å vekke til liv igjen funksjoner som allerede er utviklet.

Referanser (skal stå rett under ingressen):

· Gretland, A. (2007) Den relasjonelle kroppen: fysioterapi i psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlag

· Nordanger, D.Ø. og Braarud, H.C. (2017) Utviklingstraumer: regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget

· Balansekoden. En effektiv metode mot stress, ur, spenning og diffuse kroppslige symptomer.

· Filmen baserer seg også på klinisk erfaring.

Traumatisering i mors liv eller i løpet av første leveår kan føre til at et barn kobler seg fra å merke seg selv og sin egen kropp og fra opplevelsen av å være i kontakt med andre. Som voksen kan det fortsette å koble seg fra seg selv og andre, og ha utviklet overlevelsesstrategier for å kompensere for dette. Lengselen etter å være i kontakt og føle seg levende er likevel til stede. Traumefokusert fysioterapi kan hjelpe mennesker til å begynne å merke kroppen sin og følelsene sine igjen, samtidig som de kan oppleve å være i kontakt med andre.

Referanser:

· Gretland, A. (2007) Den relasjonelle kroppen: fysioterapi i psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlag

· Heller, L. og LaPierre, A. (2014) Udviklingstraumer: hvirdan udviklingstraumer påvirker selvregulering, selvbillede og evnen til kontakt. Oversatt fra Healing Developmental Trauma av Schack, M. København: Hans Reitzels Forlag

· Filmen baserer seg også på klinisk erfaring.

«Unge flyktninger forteller. En kvalitativ studie av 12 historier laget av enslige mindreårige flyktninger i samtalegrupper» er en masteroppgave i sosialt arbeid av Randi Elisabeth Jenssen. Her får vi tilgang til hvilke livshistorier enslige mindreårige flyktninger forteller i samtalegruppe når de lager en felles historie om en ungdom som flykter fra hjemlandet. Samtalegruppene har fulgt gruppekonseptet «Kreative samtalegrupper for enslige mindreårige flyktninger».

Artikkelen “Validity of screening for psychiatric disorders in unaccompanied minor asylum seekers: Use of computer-based assessment” av M. Jakobsen, M.A. Meyer DeMott og Trond Heir ble publisert i Transcultural Psychiatry 0(0), 2017, s 1–15. Hensikten med studiet var å evaluere validiteten til Hopkins Symptoms Check List (HSCL-25) og Harvard Trauma Questionnaire (HTQ, Part IV) på et utvalg enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan og Somalia fire måneder etter ankomst til Norge. Screeningen var databasert og levert på morsmålet til deltagerne. Forskerne konkluderte med at slik databasert kartlegging i en slik setting var praktisk, kostnadseffektiv og anbefalelsesverdig.

Veilederen «Stabilisering, håndtering og behandling av traumesymptomer i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Spesielt rettet mot flyktninger» er utarbeidet av Bærum kommune og Vestre Viken helseforetak. Den ble laget i forbindelse med samarbeidsprosjektet STAF som hadde som mål å stabilisere flyktninger psykiske helse. Deler av veilederen retter seg spesifikt til sin region. Det faglige innholdet er imidlertid av relevans for tjenesteapparatet som arbeider med flyktninger i hele landet. Den beskriver blant annet sentrale ut fordringer knyttet til det å være flyktning og hva det vil si å være traumatisert. Videre gir den innspill til hvordan hjelpere både i første og annenlinjetjenesten kan møte flyktninger og hjelpe dem til å etablere seg i trygge og gode liv i Norge.

«Vi har et problem, men vi er ikke gal» er et masterstudie i hvordan psykisk uhelse hos enslige unge flyktninger kan forebygges i eksil. Studien følger et utvalg eritreiske flyktningungdommer og deres erfaringer med deltagelse i kreative samtalegrupper. Hedwig M. K. W. Bogstad-Kvam utforsker ungdommenes opplevelser og hvordan deres gruppeerfaringer påvirker deres forståelse av helse og atferd.