Grupper

”Jenter som stråler” er en rapport om et vellykket grasrottiltak blant minoritetsjenter på Sørlandet. Det er en rapport som viser at forebygging nytter – særlig når det løftes i flokk. I prosjektet har en rekke ulike instanser, både offentlige og private, samarbeidet om tiltak som kan virke forebyggende og integrerende for jentene, samtidig som arbeidet har bidratt til kompetanseheving innenfor fagmiljøene.

EXIT er en tidlig forebyggende gruppeintervensjon utviklet v/ Norsk Institutt for kunst og uttrykksterapi (NIKUT) I 2010 deltok 204 enslige mindreårige gutter på Hvalstad transittmottak i EXIT grupper. De kom fra Afghanistan og Somalia. Tre år senere ble 8 tilfeldig utvalgte av disse guttene samlet for å gå gjennom gruppeintervensjonen på nytt. Noen av dem hadde ikke sett hverandre i løpet av de tre årene som var gått, andre hadde aldri møtt hverandre tidligere. Hvordan fungerte de som gruppe? Filmen viser historien.

Stabilisering og stressforebyggende tiltak for flyktninger.

Mennesker som blir utsatt for fysisk og/eller psykisk vold blir drevet I eksil fra kroppen.

Denne filmen beskriver samspillet mellom kropp og smerte, og viser hvordan en gruppe bosniske krigsflyktninger fikk hjelp til å finne veien “hjem” gjennom et fysisk treningsprogram.

EXIT er en tidlig forebyggende gruppeintervensjon utviklet v/ Norsk Institutt for kunst og uttrykksterapi (NIKUT).

Lek og uttrykk er lystbetont, og man skaper roller og historier som oppleves som meningsfulle. Gjennom leken kan den enkelte komme i kontakt med temaer og følelser med noe avstand, noe som kan gi trygghet til å «lufte» det som ellers blir holdt godt forseglet for andre. I denne rapporten har Berit Berg evaluert to gruppebehandlingsprosjekt for asylsøkerbarn som har hatt som formål å bidra til sunn utvikling, gi økt livslyst og glede, og styrke motstandskraften. Gruppene har benyttet seg av dramaterapi som metode og bygger på resiliens-teori.

Dette heftet er en del av en opplæringspakke for samtaleledere i “Livets Tre”. Opplæringen inkluderer en dag med teori og egenaktivitet, og to dager med praksis i gruppe under veiledning. Heftet er tenkt som støtte og inspirasjon etter endt opplæring. Det finnes på norsk og engelsk.

“Livets tre” er hentet fra Narrativ praksis. Metoden ble utviklet i Sør – Afrika i arbeid med barn som hadde mistet foreldre i krig eller i Hiv/Aids. Formålet er å styrke deltakernes identitet og skape sammenheng i livet. Metoden brukes i forhold til enslige mindreårige asylsøkere, men også andre barn og ungdom med flyktningbakgrunn. Beskrivelse av kurslederopplæringen finnes på norsk og engelsk

I denne artikkelen av RVTS Øst beskriver Grethe Savosnick erfaringer med  å drive forebyggende male- og samtalegrupper for barn som har opplevd krig og flukt, og forebyggende male- og samtalegruppe for enslige mindreårige. Metodikken bygger på arbeidet til Kjerstin Almqvist, Gøteborg. Nederst i artikkelen ligger det lenker til to manualer for å drive slike grupper, der den ene er spesifikt rettet mot grupper med Enslige mindreårige asylsøkere (EMA).

Organisasjonen Mental Health and Human Rights Info er en ressursdatabase med fokus på konsekvenser alvorlige menneskerettighetsbrudd kan ha for psykisk helse. En av de tematiske undersidene handler om seksualisert vold i krig og konflikt. Der finner en manualer for arbeid med overlevere etter slik vold. Manualen for arbeid med kvinnelige overlevere «Mental health and gender-based violence. Helping survivors of sexual violence in conflict – a training manual» og den tilhørende verktøykassen «Psykisk helse og kjønnsbasert vold. Hjelp til overlevere etter seksualisert vold i krig og konflikt – en kurshåndbok. Verktøykassen» er oversatt til en rekke språk. Manualen for arbeid med gutter og menn «Seksuell vold mot gutter og menn i krig, konflikt og migrasjon. En håndbok for hjelpere om psykisk helse» finnes foreløpig bare på norsk. Den er planlagt publisert på engelsk i 2023. En manual for arbeid med barn er også under utarbeidelse. Manualene er utviklet for hjelpere i ulike kontekster og land og krever ingen spesiell grunnutdanning. Hjelpere kan benytte materialet på en fleksibel måte, tilpasset de overlevere de møter

Nasjonalt folkehelseinstitutt publiserte 2018 forskningsrapporten: «Mestring i mottak og kommuner. Implementering og evaluering av Teaching Recovery Techniques (TRT)i asylmottak og bosettingskommuner i Norge». TRT er et lavterskel, manualbasert gruppetiltak for asyl- og flyktning barn og unge, utviklet av Children and War Foundation. Det følger prinsippene til traumefokusert kognitiv atferdsterapi og tar sikte på å lære barn og unge metoder og teknikker for å dempe traumatiske reaksjoner. Manualen er utviklet for å imøtekomme behovene der det er begrensede ressurser og et stort antall barn og unge som trenger psykisk helsehjelp. Resultatene fra studien viste at TRT kan være et effektivt lavterskeltilbud til denne målgruppen. Videre viste den å bidra til økt relevant kompetanse blant omsorgspersoner og helsepersonell.

“Repatriation and testimony. Expressive Arts Therapy” er Melinda Ashley Meyer DeMotts doktorgradsavhandling. Temaet for avhandlingen er forskningsarbeid og psykososiale tiltak gjennomført med tjueto bosniske flyktninger over en periode på tretten år. I perioden 1993 til 2006 fulgte Meyer DeMott fire bosniske familier gjennom intervjuer og videodokumentasjon. Fokus for studien er flyktningenes egne fortellinger om de ulike overgangene og intervensjonene de tok del i som krigsflyktninger, og hva som påvirket deres beslutning om å vende tilbake til Bosnia Hercegovina.

I «Ressursheftet – Samtalegrupper for mødre på flukt» presenteres ideer og tips til hjelpere som ønsker å gi psykososial støtte til flyktninger som nå kommer til Norge. Samtalegrupper kan nå ut til mange og kan organiseres av helse- og sosialtjenesten i kommunene, psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten og av frivillige organisasjoner. Heftet er utviklet av BUP Sjøvegan v/ Flyktningteamet Kjell-Ole Myrvoll og Randi E. Jenssen, 2022.

Mange flyktninger har opplevd seksualisert vold før de kom til Norge. RVTS’ene har laget en side med informasjon om seksualisert vold i krig og konflikt og hvordan en kan hjelpe overlevere. Ressurs-siden: «Seksualisert vold benyttes som våpen i krigen i Ukraina – Hvordan kan vi hjelpe overlevere som har kommet til Norge?» fokuserer på arbeid med flyktninger fra Ukraina. Materialet som presenteres kan imidlertid også benyttes i arbeid med overlevere fra andre land.

Hvordan skal man gå fram dersom man ønsker å gi et gruppetilbud til flyktninger som sliter psykisk? Hvordan kan man legge opp tilbudet? Hvordan rekrutterer man til en gruppe som kanskje i utgangspunktet er skeptisk til å gå i behandling eller har prøvd det, uten en opplevelse av at det hjalp? Hva er viktig å tenke på hvis man må bruke tolk i en slik sammenheng? Disse og andre problemstillinger blir belyst i denne artikkelen som beskriver gjennomføringen av et kurstilbud for bosniske menn med flyktningbakgrunn i et samarbeid mellom Psykisk helse i Grorud bydel og RVTS Øst.

“Tree og Life” (Livets Tre) bygger på ideer fra narrativ praksis og narrativ tenkning. Helen Kolb ved Universitetet i Agder har gjort en evaluering av “Tree of Life” som verktøy for psykososial støtte for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Denne filmen følger 4 bosniske familier over en periode på 5 år fra ankomst til Norge som krigs flyktninger til tilbakereisen til Bosnia. Filmen forteller deres historier og viser hvordan de prøvde å bygge opp identiteten etter at de hadde mistet alt de eide og flere familiemedlemmer.

Yogagrupper for flyktningkvinner har vært et tilbud siden 2015 og er et samarbeidsprosjekt mellom RVTS Midt og Flyktningehelseteamet i Trondheim kommune. Tilbudet er ment som hjelp til forebygging av helseplager gjennom bedring av kontakt med kroppen, øke mestring av fysiske smerter, og øke opplevelsen av livskvalitet og glede ved å kjenne kroppen som en ressurs og et sted å føle seg trygg. Yoga kan gi en opplevelse av bedre pust og bevegelighet, bedre balanse, styrking av muskler og ledd, og en mer helthetlig opplevelsen av kroppen.

Traumesensitiv yoga har sin bakgrunn i nevrofysiology, traumeteori, tilknytningsteori (David Emerson, 2015) Fokuset er å skape trygghet, stabilisering og å ta kroppen tilbake etter å ha opplevd store belastninger, ofte også mot kroppen. Traumesensitiv yoga brukes i dag overfor ulike grupper, bl.a. til personer utsatt for overgrep i barndom og oppvekst, relasjonstraumer, krigsveteraner, kvinner som har opplevd vold i nære relasjoner, voldtatte kvinner, ungdom i utsatte miljø, innsatte i fengsel.