Forståelse av sykdom og helse

I Somalia finnes det ikke ord for depresjon. I denne artikkelen fra tidsskriftet Sykepleien vises det til at åtte av ti somaliere i Norge mener at de har god eller meget god helse selv om noen av dem lider av depresjon. Forfatterne ser på hvordan sykepleieres kompetanse om somaliske kvinners forståelse av sykdom og helse  spiller en viktig helsefremmende rolle i møte med somaliske kvinner.

I spesialisthelsetjenesten så vel som i andre deler av tjenesteapparatet har vi ofte spesifikke oppgaver vi skal løse. Dette kan være en av grunnene til at det kan være utfordrende å sørge for god informasjonsflyt mellom ulike deler av tjenesteapparatet. Dette kan bli enda mer kompleks når brukeren har et annet språk eller en annen landbakgrunn enn oss selv. En nevropsykologiske undersøkelse er på mange måter en slik spesifikk oppgave. Nevropsykolog Jørgen Sundby ved Norges Arktiske Universitet, UiT forteller her om hvordan man kan møte denne utfordringen og samtidig styrke samarbeid både med andre instanser og med brukeren selv.

I tillegg til selve kulturformuleringsintervjuet så finnes det også en manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV. Manualen er oversatt av Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) i samarbeid med Norsk psykiatrisk forening og Norsk Psykologforening.  Manualen retter seg mot leger, psykologer og annet helsepersonell som vurderer og diagnostiserer psykisk sykdom og lidelser i flerkulturelle behandlingsmiljøer.

Personer som lider kan uttrykke og forstå psykiatriske symptomer på forskjellig vis. Kulturelle og sosiale faktorer påvirker kommunikasjonen av sykdom og forventninger om hjelp og omsorg. Diagnosemanualen DSM-5 har tatt hensyn til dette på flere måter, blant annet ved å utvikle Kulturformuleringsintervjuet.

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) har samlet informasjon relatert til kulturformuleringsintervjuet på sin nettside. Nettsiden inneholder filmer med presentasjon av den norske versjonen og en demonstrasjon av  intervjuet, lenker til retningslinjer og informasjonssider, med mer.

«Synes du det er vanskelig å få til vanlige ting som du fikk til før? Har du vonde tanker og følelser som ikke går over? Da kan du få hjelp gjennom samtaleterapi.» NKVTS har laget en kort animasjonsfilm som forklarer hva samtaleterapi er for personer som er lite kjent med hva denne behandlingsformen innebærer. Filmene er godt egnet for fastleger og andre som henviser pasienter til behandling, og for behandlere som kan vise filmen til sine pasienter i forkant og i løpet av behandlingen. De finnes på norsk, engelsk, somali, tigrinja og arabisk og kan lastes ned på www.nkvts.no/samtaleterapi

Diagnosen PTSD er dypt forankret i en vestlig psykologisk tradisjon. Derfor risikerer helse- og omsorgstjenestene å overse andre kulturers uttrykk for psykiske plager, men også den enkeltes tilgjengelige ressurser. Nordanger, Mjaaland og Lie (2006) har undersøkt reaksjoner etter potensielt traumatiske hendelser i lys av livsbetingelser og kultur.

Flyktninger har generelt høyere risiko for psykiske vansker enn befolkningen sett under ett. Flyktninger fra forskjellige regioner og etniske grupper kan ha ulike forståelser og årsaksforklaringer for sine plager. De kan også ha ulike strategier for å takle disse. Dette kan være nyttig kunnskap for hjelperen. I forskningsartikkelen «Lay explanatory models of depression and preferred coping strategies among Somali refugees in Norway” kan du lese om hvordan somaliere i Norge reagerer til depresjon, og hvilke veier de velger når de søker hjelp.