Utdanning og arbeid

Sjøvegan fikk i 1994 landets første spesialtilpassede asylmottak for enslige mindreårige. Salangen kommune hadde et uttalt mål om likeverdig utdanning og opplæring og ønsket at disse ungdommene skulle gå i vanlig norsk skole. I 1995 fikk dermed Sjøvegan videregående skole oppdrag fra kommunen om å organisere undervisning og opplæring for asylsøkere, bosatte flyktninger og innvandrere. Skolen har jobbet målrettet mot likeverdig opplæring, integrering og samordning av tiltak og deres arbeidsmodell refereres ofte til som «Sjøveganmodellen». Skolen mottok Benjaminprisen i 2015. I denne videoen får du blant se foredrag ved Sjøvegan skole om deres modell. Opptaket er fra Sjumilsstegkonferansen for Troms fylke i Tromsø 2017.

I denne videoen møter du ungdom fra Sjøvegan Videregående skole. Sjøvegan Videregående skole har arbeidet med integrering av unge asylsøkere og flyktninger, mange av disse enslige mindreårige, siden 1994. Her forteller ungdommene selv om hvordan de opplever måten skolen arbeider med integrering på, og om hva de selv opplever som viktig for å bli inkludert.

Utvalget har vurdert langsiktige konsekvenser av høy innvandring med særlig vekt på flyktninger. Utredningen belyser innvandringens samfunnsøkonomiske konsekvenser. Videre drøftes det i hvilken grad fortsatt høy innvandring kan komme til å påvirke samhold og tillit i Norge og betydningen av kulturell og verdimessig ulikhet i denne sammenhengen. Utredningen drøfter virkemidlenes treffsikkerhet og kommer med anbefalinger om forbedringer. Til sist presenteres noen overordnede tilnærminger og risikofaktorer knyttet til disse.

Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn
Institutt for samfunnsforskning. Rapport 2014:05
Skrevet på oppdrag fra IMDI

Nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente som har behov for grunnleggende kvalifisering. Kvalifisering rettet mot flyktninger og innvandrere omfatter opplæring i norsk og samfunnskunnskap, introduksjonsprogram og andre opplærings-, oppfølgings- og arbeidsrettede virkemidler. Flyktninger deltar i introduksjonsprogram i kommunen de er bosatt i. Målet er at de skal lære seg norsk, få kjennskap til det norske samfunn og komme raskt ut i arbeid eller utdanning. Tilbudet er forankret i introduksjonsloven. Det ligger mer informasjon om introduksjonsprogrammet og introduksjonsloven på hjemmesiden til Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). En kan blant annet finne informasjonsbrosjyrer om informasjonsprogrammet på ulike språk.

Disse filmene er lagt ut i forbindelse med Kommunalpolitisk toppmøte 2016 og beskriver hvordan kommunene Rælingen, Molde, Frøya og Lillehammer arbeider strukturert og bevisst med flyktningenes ressurser for å inkludere dem i arbeidsmarked og lokalsamfunn. Alle nye bosatte flyktninger og overføringsflyktninger følges tett opp her. Filmene demonstrerer hvordan man med politisk vilje kan jobbe med bosetting på forskjellige måter for å lykkes

Denne FAFO-rapporten viser de samfunnsøkonomiske kostnadene ved at barn og unge som kommer til Norge som asylsøkere eller flyktninger får mangelfull utdanning i grunnopplæringen. Den peker også på hvordan forhold i skolen kan bidra til at elevenes lykkes i videre utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv

Sluttrapporteringen fra prosjektet «Karriereveiledning og kompetansekartlegging». Utført på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Kompetanse Norge. Prosjektet evaluerer to tiltak: kompetansekartlegging av flyktninger før bosetting og kompetansekartlegging og karriereveiledning av overføringsflyktninger og familiegjenforente etter bosetting.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har nyttig informasjon og råd på sin hjemmeside om hvordan en kan møte flyktningbarna i barnehage og skole. Under hovedfanen «læring og trivsel», gir de nyttige innspill angående minoritetsspråklige generelt og flyktninger spesielt. Nederst på siden har de spesifikk informasjon om enslige mindreårige asylsøkere, inkludert en håndbok for kommunene.

Rapporten er sluttrapporteringen fra prosjektet Med oppholdstillatelse men i mottak. Utført på oppdrag av Utlendingsdirektoratet (UDI). Prosjektet har to hovedproblemstillinger: hvordan oppleves tiden i mottak? Og hvilke langsiktige konsekvenser kan spores av lang oppholdstid i mottak for senere integrering i arbeid og utdanning?