Enslige mindreårige

Aldri før har det vært så mange alvorlige psykiske symptomer hos enslige mindreårige asylsøkere. Kronikk i Aftenposten 02.04.17 av Merethe Hellen og Hilde Michelsen

Kortfilmen Bawke beskriver eksistensielle dilemmaer som følge av krig og ønsket om å beskytte sine barn. Filmen er laget av filmskaperen Hisham Zaman. Filmen egner seg godt i undervisning, særlig for de som arbeider med enslige mindreårige og som innledning til refleksjoner i en personalgruppe.

I denne filmen møter du Berit Berg som er professor i sosialt arbeid ved NTNU. Berg har jobbet med enslige mindreårige flyktninger siden 1979, og gir i denne filmen en introduksjon om enslige mindreårige. Hun forteller om status i dag og arbeidet som er gjort fram til i dag. Filmen er laget av RVTS Midt.

Rapporten sammenfatter funnene fra prosjektet Asylsøkende barn – er det mitt ansvar? som NTNU Samfunnsforskning har gjennomført på oppdrag fra og i samarbeid med Redd Barna. Formålet med prosjektet har vært å belyse barnevernets ansvar for barn som bor på mottak, enten sammen med foreldre (medfølgende barn) eller alene (enslige mindreårige). Fokuset er på barnevernansattes ansvarsforståelse i saker som omhandler barn som søker asyl i Norge, og det blir  sett nærmere på hvordan ansatte forholder seg til bekymringsmeldinger, hvordan undersøkelser gjennomføres og hvilke utfordringer de ansatte møter ved iverksettelse av hjelpe- og omsorgstiltak. (NTNU SAMFUNNSFORSKNING Mangfold og inkludering 2015)

“Kunnskapsoppsummering om enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger”. Hva vet vi om enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger? I denne rapporten sammenfatter NTNU Samfunnsforskning kunnskap fra publikasjoner om enslige mindreårige fra 2007 til 2018. Kunnskapsoppsummeringen omhandler både asylprosessen, bo- og omsorgsløsninger, skoletilbud og helse.

NTNU Samfunnsforskning har på oppdrag fra Redd Barna gjennomført prosjektet Asylsøkende barn- er det mitt ansvar? og vil gjennom denne fagartikkelen presentere noen av hovedfunnene fra prosjektet (Paulsen, Michelsen og Brochmann 2015).

Dette notatet handler om ungdommer som ikke er bosatt i Norge, og som er mulige ofre for menneskehandel. De kan oppholde seg i Norge som EØS-borgere, papirløse eller asylsøkere uten endelig vedtak. Noen er det mistanke om at har blitt eller vil bli utnyttet i prostitusjon, andre utnyttes til kriminalitet eller andre former for tvangsarbeid. Notatet peker på noen av årsakene til at oppfølgingen av mindreårige som ikke er bosatt i Norge ofte svikter, selv om det foreligger mistanke om utnytting og menneskehandel. Dette notatet er nyttig ikke bare for å sette seg inn i temaet menneskehandel, men i å forstå hva en del av de vi møter av enslige mindreårige har vært utsatt for.

Her forteller Berit Berg, professor i sosialt arbeid ved NTNU, om hvordan mottakssystemet i Norge er for enslige mindreårige. Hun forteller både om bakgrunnen til mange enslige mindreårige, og om hva som faktisk møter dem når de møter det norske mottakssystemet. Hun kommer blant annet inn på boforhold og rettigheter. Filmen er laget av RVTS Midt.

Hvordan er det å leve på mottak og hvilke behov og utfordringer bringer det med seg? Her forteller Berit Berg, professor i sosialt arbeid ved NTNU, om hvordan tilværelsen er for enslige mindreårige på aylmottak i Norge. Hvordan påvirkes for eksempel disse barna og ungdommene av at livet settes på vent? Filmen er laget av RVTS Midt.

Enslige mindreårig er både selvstendige og sårbare. Hva innebærer det?  Berit Berg, professor i sosialt arbeid ved NTNU ser i denne filmen på disse temaene. Filmen er laget av RVTS Midt.

Hvordan er egentlig levekårene for barn i asylmottak i Norge i dag? Berit Berg, professor i sosialt arbeid ved NTNU, belyser dette temaet i denne filmen. Hun forteller om resultatene fra en levekårsundersøkelse NTNU Samfnnsforskning gjennomførte i 2015 om barn som bor på asylmottak. Filmen er laget av RVTS Midt.

v/ Berit Berg og Kristian Rose Tronstad (red.), NTNU Samfunnsforskning 2015.

Levekårsundersøkelsen ble gjennomført i perioden 2013-2015. Rapporten beskriver barns egne stemmer om hvordan de opplever situasjonen på mottak og omsorgssenter. Hvilke bekymringer har de og hva gjør dem glad? Hva skal til for at barn og unge som befinner seg i en sårbar situasjon opplever trygghet og føler tillit til dem rundt seg? Dette er spørsmål som blir diskutert i rapporten.

I dette intervjuet beskriver Rahmat sin opplevelse av asylprosessen, og om det å bo i bolig for enslige mindreårige. Rahmat sier også noe om hvordan han tenker de som jobber i mottak bør være i møtet med enslige mindreårige. Skriftlig intervju ved RVTS Sør.

RVTS sør har her samlet en rekke innspill fra barn og unge selv om hva de tenker er vesentlig for at hjelpere skal være gode hjelpere. Innspillene er samlet fra flere Workshops og seminarer.

RVTS Sør har i forbindelse med et samarbeid med statlig mottak for enslig mindreårige asylsøkere i Lillesand, ønsket å få frem ungdommenes stemmer gjennom deres blikk på livet. I dette heftet har RVTS Sør samlet bilder ungdommene selv har tatt, tanker de har om livet og hvordan de opplever situasjonen i Norge. Gjennom intervju med de ansatte, har de beskrevet god praksis, hvordan de voksne må være og hva de må gjøre for å sikre at flyktninger får den omsorgen og oppfølgingen som de så sårt har behov for.

Skriftlig intervju med Heine Stenkopf psykologspesialist RVTS Sør: Hva kan uro hos ungdom være et uttrykk for og hvordan kan vi som voksne møte dette utrykket best mulig? Dette er noe av det Steinkopf tar for seg i dette intervjuet.

Redd Barna er en internasjonal medlemsstyrt organisasjon som jobber for barn etter Barnekonvensjonen og Menneskerettighetserklæringen.

Undervisningsfilmer fra kurs i omsorgsarbeid Filmene er forelesinger for ansatte i asylmottak for enslige mindreårige. Målet er å gi mottaksansatte en felles grunnforståelse for hva god omsorg innebærer, og hvordan omsorgen overfor enslige mindreårige i asylmottak skal utøves med utgangspunkt i UDIs rundskriv og rammer for mottaksdrift.

Likestillingssenteret KUN jobber med likestilling og inkludering i Norge og internasjonalt. De har skrevet rapporten om livssituasjonen for skeive enslige mindreårige asylsøkere på omsorgssenter og mottak på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

I henhold til norsk lov og internasjonale konvensjoner er norske myndigheter ansvarlige for at alle barn og ungdommer som oppholder seg i Norge er i en forsvarlig omsorgssituasjon. I Fafo-rapporten «Et trygt sted å vente. Omsorgspraksiser på asylmottak for enslige mindreårige», har en undersøkt hvordan omsorgsansvaret for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år utøves på mottak i Norge i dag. Den setter fokus på ivaretagelse av grunnleggende behov som omsorg, mat, søvn, trygghet, sosial relasjoner og selvrealisering. Videre blir ungdommenes omsorgsbehov sett i lys av nyere hjerneforskning.

NTNU Samfunnsforskning publiserte 2018 rapporten «Informasjon, mening og mestring hos enslige mindreårige asylsøkere i Norge». Studien fokuserte på sammenhengen mellom enslige mindreårige asylsøkeres psykiske helse og omsorgsbehov, mestring, konsekvenser av opplevd rettsikkerhet og informasjonsarbeid i norske mottak. Det var et særlig fokus på enslige mindreårige med avslag/midlertidige tillatelser. Rapporten får fram kompleksitet, variasjon og detaljnivå knyttet til enslige mindreårige asylsøkeres informasjonsbehov og viser hvordan dette særlig er knyttet til aktuell oppholdsstats og framtidsforventninger.

FN’s komite for barns rettigheter fremhever at alle barn først og fremst er barn. Uavhengig av migrasjons eller asylstatus, har de derfor fulle rettigheter i henhold til FN’s Barnekonvensjon. UNICEF sitt forskningskontor har undersøkt hvordan de Nordiske landene responderte på barn som søkte asyl siden 2015. Resultatene er publisert I rapporten “Protected on Paper? An analysis of Nordic country responses to asylum-seeking children”. UNICEF viser både til eksempler på god praksis og til mangler, og gir konkrete anbefalinger for bedre beskyttelse og integrering av asylsøkerbarna.

I artikkelen «Vær snill! Råd fra enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger til voksne omsorgsgivere» intervjuet psykologene Bjørgo Skårdalsmo og Harnischfeger sekstiseks flyktningbarn som kom alene til Norge før de fylte 15 år. Ungdommene ble spurt om hvilke råd de ville gi til voksne som arbeider med enslige mindreårige. Analyse av intevjuene brakte fram fire overordnede råd: «Vær snill»; «Prøv å innta mitt perspektiv»; «Hjelp meg» og «Gi reglene mening». På bakgrunn av dette drøftes hva rådene kan bety for profesjonelle omsorgsgivere. Formålet med artikkelen er å bidra til at omsorgen blir enda bedre tilpasset barnas behov. Artikkelen er publisert i Norges Barnevern, nr. 1, 2017, vol 94, s.6-21, Universitetsforlaget.