Familie­gjenforening

I denne filmen får vi bli med da syriske Samer Aljadayel ble gjenforent med familien han ikke hadde sett på 18 måneder. Vi følger Samer i hans forberedelser før det første møtet på flyplassen, og får også ta del i det første møtet med familien på 18 måndeder, på Flesland lufthavn. Filmen er laget av Bergen kommune.

Familien Aljadayel ble gjenforent i Bergen like før jul 2015, etter flukten fra krigsherjede Syria. Det ble en sterk og hjertevarm gjenforening etter halvannet års separasjon. Slik går det med dem i dag. Film av Bergen Kommune.

Har mennesker med oppholdstillatelse i Norge rett til gjenforening med sin familie? Hvilke krav og regler gjelder? I denne videoen gir jurist og rådgiver ved RVTS Midt, Leif Strøm, en kort innføring i hovedtrekkene i norsk lovgivning og praksis når det gjelder familiegjenforening.

“Kunnskapsstatus om familieinnvandring og integrering” skrevet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet av Helga Eggebø (Nordlandsforskning) og Jan Paul Brekke (Institutt for samfunnsforskning). I hele Europa blir hensynet til integrering brukt som argument for strengere krav til familieinnvandring. Rapporten tar opp spørsmålet om strengere vilkår for familieinnvandring fører til bedre integrering.

Filmen «Barn på flukt: Så fikk vi familiegjenforening” er laget av World Wide Narrative og Redd Barna. Den illustrerer et barns opplevelse av å bli skilt fra familiemedlemmer i forbindelse med krig og flukt og hvordan det kan være å bli gjenforent i Norge.

Mange flyktninger har måttat flykte uten familien sin. De kommer til Norge med håp om rask familiegjenforening» forteller Moustafa og hans kone fra Syria om sine erfaringer.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten / Ukom publiserte i 2021 rapporten «Undersøkelse etter drukningstragedien i Tromsø. Hva kan vi lære om integrering og flyktninghelse?». Ukom valgte å ta utgangspunkt i en alvorlig drukningshendelse for å undersøke bakenforliggende årsaker til at nyankomne flyktninger kan oppleve store belastninger og et ekstremt psykisk stress. Rapporten identifiserer familiegjenforente flyktninger som en særlig sårbar gruppe, og setter et særlig fokus på kvinner fra lavinntektsland. Den belyser forhold som kan ha betydning for om helse- og omsorgstjenestene kommer i posisjon til å forebygge og hjelpe. Rapporten henvender seg til medarbeidere, ledere, myndigheter og beslutningstakere med ansvar for helse- og omsorgstjenester og andre tjenester til flyktninger, og andre som møter flyktninger i sitt arbeid.

Ektefelle, samboere og barn av personer som har fått oppholdstillatelse som flyktning i Norge, kan søke om familieinnvandring (udi.no). Etter at de har kommet til Norge, kan de søke om flyktningstatus (avledet flyktningstatus) og reisebevis. På UDI sine hjemmesider kan en finne informasjon om avledet flyktningstatus for familiemedlemmer av flyktninger, reisebevis, samt hvordan en går fram for å søke om dette.