Tilværelsen som papirløs

Personer som lever som irregulære migranter i Norge, lever svært utsatte liv. Denne rapporten viser den store variasjonen i hvem som lever som irregulære migranter i Norge, og presenterer en typologi over ulike strategier for å klare seg i Norge uten en gyldig oppholdstillatelse. Forskerne viser også hvordan norske storbyer løser ulike utfordringer i møte med ulike grupper irregulære, med særlig fokus på utforming av helsetjenester, tjenester rettet mot barn, tilbud om bolig, regulering av arbeid, og sikkerhet. Dette er undersøkt i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.

Rapporten viser at den nasjonale politikken i liten grad legger til rette for at lokalt ansatte som møter irregulære migranter skal bistå dem, og dette preger de lokale møtene. Med unntak av noen tilrettelagte helsetilbud har storbyene utviklet få lokalpolitiske svar på utfordringene irregulære migranter opplever. I praksis er det derfor de ansatte i førstelinjen i storbyene som gjør egne vurderinger og ender opp med å håndtere mange av disse utfordringene på egen hånd.

Hva mener vi egentlig når vi sier at noen mennesker er papirløse? Jurist og advokat Leif Strøm ser i denne filmen nærmere på hva det innebærer å være papirløs og hva slags konsekvenser det har for den enkelte å være papirløs. Han ser blant annet nærmere på hvorfor enkelte velger å bli i Norge etter å ha fått avslag på asylsøknad, og på hvilke begrensninger lever de under i det daglige. Filmen er laget av RVTS Midt.

“Undocumented migrants’ life situations: An exploratory analysis of quality of life and living conditions in a sample of undocumented migrants living in Norway” (Myhrvold og Småstuen, 2018) er en forskningsartikkel om livsbetingelser og livskvalitet for papirløse innvandrere i Norge. Forskerne fant at livskvaliteten var dårlig. Marginale livsbetingelser, frykt for lidelse og død, og forhold knyttet til avhengighet av andre så ut til å være mest belastende. Dårlig livskvalitet var relatert til et komplekst samspill mellom eksponering for traumatiske erfaringer før og under flukt og post-migrasjonsstress.

I Fafo-rapporten “No way in, no way out? A study of living conditions of irregular migrants in Norway” (Øyen og Sønsterudbråten, 2011) utforskes ulike aspekter ved levekårene til irregulære migranter i Norge, basert på kvalitative intervjuer med 29 kvinner og menn fra Etiopia, Iran, Irak, Syria, Somalia, Sri Lanka, Afghanistan, Kenya, Senegal, Burundi, Kosovo og Sudan. Respondentene i studien hadde fått endelig avslag på sine asylsøknader, og over halvparten av dem hadde vært i Norge fire til seksten år. De uttrykte jevnt over en følelse av å være i limbo, og en manglende evne til å se en slutt på den vanskelige situasjonen de befant seg i.

Irregulære migranter utgjør en heterogen gruppe. De er typisk i en sårbar og marginalisert situasjon, siden de fleste av dem liten sjanse for å få asyl og beskyttelse mot krig og forfølgelse, mange er traumatiserte og frykter deportasjon, og de mangler vanligvis grunnleggende sosial sikkerhet. Denne studien undersøker levekårene, tilgang til menneskerettigheter og mental helse blant papirløse migranter i Sverige.

Den psykososiale situasjonen er stressende – i tillegg til usikre levekår uten garanti for at grunnleggende behov blir dekket, lever mange papirløse i konstant frykt for avsløring og utvisning. Begge deler har en skadelig effekt på den psykiske helsen. Det er viktig å forstå både risikofaktorene for dårlig helse og mestringsstrategiene i denne sårbare befolkningen for å forsøke å redusere pågående stress.

Barn som lever som papirløse håndterer en livssituasjon som hele tiden preges av trusselen om å oppdages, pågripes og sendes tilbake til en tilværelse deres foreldre og de selv oppfatter som livsfarlig. Denne forskningsrapporten fra 2016 belyser hva det innebærer for barn i skolealder å leve i en papirløs situasjon og hvordan de selv oppfatter sin hverdag. Den ser på hvilke strategier barna utvikler for å håndtere situasjonen, og tydeliggjør hvordan trusler mot barns helse, velbefinnende og utvikling kan reduseres.

Podcast i fra Redd Barna i Sverige, om papirløse barn. Her reflekteres det rundt at det lever barn i nordiske land i dag som ikke har samme muligheter som andre barn for oppfølging og støtte fra samfunnet rundt seg. Du får informasjon om regelverk og ansvar, om utfordringer og om bakgrunn for at mange barn lever på denne måten.

Mennesker i Limbo er en gruppe lengreværende papirløse som kjemper for anerkjennelse for hvor vanskelig situasjonen til papirløse er.

PICUM, the Platform for International Cooperation on Undocumented Migrants, er et internasjonalt nettverk av organisasjoner som arbeider for å fremme menneskerettigheter og rettferdighet for illegal migranter. Målet er at illegale migranter skal ha rett til en verdig levestandard og respekt. På deres hjemmeside finner en relevant informasjon om helsehjelp, arbeid, bolig, fengsling og retur, rettssikkerhet, samt et særlig fokus på situasjonen for kvinner og barn. På vimeo har PICUM lage en web dokumentar om dagliglivet til illegale migranter i Europa: “Undocumentary - The Reality of Undocumented Migrants in Europe“.

Hva vil det si å leve udokumentert i dagens Europa?
Film fra PICUM, som har intervjuet papirløse innvandrere som forteller oss hvordan det føles å være papirløs, å bli kalt «ulovlig» og hvordan de ønsker å bli sett i stedet.

Flere byer over hele Europa har bestemt seg for å ta i bruk en mer inkluderende tilnærming til irregulære migranter, og har vedtatt initiativer for å lette, snarere enn å hindre, deres tilgang til det lokale politiet, medisinske eller utdanningstjenester. De har gitt dem juridisk rådgivning, og noen ganger bistand for å få tilgang til bolig.

Selv om det kan virke kontraintuitivt å tilby tjenester til personer som ikke har tillalovlig opphold, er det ofte i lokalsamfunnets interesse å bo i en by der alle kan gå til politiet, sykehuset eller skolen, eller bo i trygge boliger heller enn på gata. På grunn av disse byenes initiativ, får også mange mennesker regularisert sin immigrasjonsstatus, eller returnerer frivillig til opprinnelseslandet.

Denne filmen viser eksempler på hvordan man kan inkludere irregulære migranter, fra fem europeiske byer (Amsterdam, Barcelona, Gent og Utrect). Den ble produsert av Global Exchange on Migration and Diversity, tilknyttet University of Oxfords senter for migrasjon, politikk og samfunn (COMPAS). Filmen beskriver arbeidet til et nettverk av 11 europeiske byer som tar sikte på å finne pragmatiske løsninger på utfordringene med irregulær migrasjon – City Initiative on Migrants with Irregular Status in Europe (C-MISE). For mer informasjon om prosjektet

«Sanctuary» (2017) er en kortfilm om papirløse personer i dagens Norden. Den viser livsbetingelsene til en ung mannlig papirløs flyktning i Sverige. Filmen er en fiksjon, men baserer seg på sanne hendelser. Regi Farid Zarrinbal og Harald Sandbø, produsent Farid Zarrinbal og Halim Saghir, Sugarain Film Production og Trabando Stories.