Forebyggende arbeid

NKVTS har utarbeidet to kunnskapsoppdateringer om flyktninger fra krigen i Ukraina: konsekvenser, behov og tiltak

En for barn, unge og familier og den andre for voksne og eldre.

“Kom Nærmere” er et prosjekt som tilrettelegger kulturaktiviteter for ungdom som er eller har vært i kontakt med barnevernet. Prosjektet er en langsiktig satsing for å gi ungdom under ettervern mulighet til å delta i meningsfulle kulturaktiviteter. Sentralt i satsingen er tilrettelegging av aktiviteter som er ment å hjelpe ungdom med å oppleve mestring, felleskap og tilhørighet. Fokus er rettet mot en målgruppe som i mange sammenhenger faller utenfor sosiale nettverk andre tar for gitt.
RVTS Vest har intervjuet Viggo Krüger om prosjektet.

Forandringsfabrikken inviterte unge som får hjelp av barnevernet til å gi råd om hvordan barnevernet kan møte unge med annen kulturbakgrunn på best mulig måte. Rådene har de samlet i dette heftet. Selv om rådene er beregnet på barnevernet, vil de være spesielt aktuelle for fosterforeldre og ansatte i ulike botilbud, men også for yrkesgrupper som lærere, rådgivere, helsepersonell, støttekontakter, ansatte på familievernkontor og politi.

Rapporten tar sikte på å gi informasjon om den syriske befolkningens sosiokulturelle bakgrunn, samt kulturelle aspekter ved mental helse og psykososial velvære som er relevante for hjelpere. Rapporten er laget på bestilling fra FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR), og er basert på en omfattende gjennomgang av tilgjengelig litteratur på feltet.

Ressurssenter for migrasjonshelse i Oslo kommune har utarbeidet undervisningsmaterialet SUNN START. Undervisningsmaterialet er tilpasset personer med innvandrer- og flyktningebakgrunn i Norge og dekker foreløpig temaene dekker temaene «Psykisk helse», «Mat og helse» og «Munnhelse. Målgruppen er nyankomne personer i Norge, men kan også være nyttig for de som har vært en stund i Norge. Materiellet kan brukes av kursholdere ved frivillige innvandrerorganisasjoner, programrådgivere i Introduksjonsprogrammene, helsepersonell og andre som er i kontakt med personer med innvandrer- og flyktningbakgrunn. I tillegg er det utarbeidet en informasjonspakke for de som jobber med asylsøkere. Materialet består av PowerPoint-presentasjoner, lærerveiledning, brukerhefte og læreplan. Dette kan lastes ned fra hjemmesiden til Sunn start.

Viktig om omfattende rapport fra Marianne Jakobsen, Nora Sveaass, Lars Erik Eide Johansen og Elin Skogøy om psykisk helse i mottak. Rapporten er utgitt som del av Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Rapporten gir anbefalinger og beskriver utfordringer knyttet til bruk av kartleggingsinstrumenter i kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere i Norge.
Rapport nr. 4/2007.

Flyktningen i sin private verden av Marie Goretti Uwimana, illustrert av Robert Mageza, er et selhjelpshefte for traumatiserte flyktninger. Gjennom ord og bilder beskrives traumatiske erfaringer flyktninger kan ha opplevd før de kom til Norge. Heftet formidler også informasjon om vanlige reaksjoner på traumatiske hendelser, konsekvenser for familiesamspillet, perspektiver på å være ung flyktning, hva som kan hjelpe, innspill til hjelperne, og viktigheten av målene og verdiene flyktningen setter for seg selv. Flyktningen i sin private verden kan benyttes som selvhjelpshefte eller i samarbeid mellom flyktning og hjelper. Heftet er utarbeidet med støtte og veiledning fra Sosial og Helsedirektoratet, Alstahaug kommune og Psykososialt Team for flyktninger i Nord-Norge. Det er oversatt til engelsk, arabisk, fransk, somalisk.

Modum bads traumepoliklinikk i Oslo og Regionalt senter for Barn og Unges Psykiske helse (RBUP) Øst og Sør har laget denne manualen for arbeidet med å støtte unge mennesker å håndtere traumatiske erfaringer. Den beskriver hvordan man kan jobbe med forståelse og håndtering av symptomer på posttraumatisk stress på en strukturert måte.

Disse filmene er lagt ut i forbindelse med Kommunalpolitisk toppmøte 2016 og beskriver hvordan kommunene Rælingen, Molde, Frøya og Lillehammer arbeider strukturert og bevisst med flyktningenes ressurser for å inkludere dem i arbeidsmarked og lokalsamfunn. Alle nye bosatte flyktninger og overføringsflyktninger følges tett opp her. Filmene demonstrerer hvordan man med politisk vilje kan jobbe med bosetting på forskjellige måter for å lykkes

Fagartikkel med beskrivelse av kursopplegg for mottaksansatte. Forfattere: Ingunn Vatnøy og Gudrun Nordmo. Artikkelen er hentet fra RVTS Øst sin hjemmeside.

Fokus på norske erfaringer har vært utgangspunktet for utarbeidingen av denne kunnskapsstatusen. Barnevern må forstås kontekstuelt, og da blir barnevernets rolle i en norsk samfunnsmessig kontekst en viktig ramme for forståelsen av innvandreres møter med barnevernet. Materialet som presenteres er derfor i første rekke basert på norsk forskning og norske erfaringer. I tillegg er det inkludert noen sentrale arbeider fra andre nordiske land og fra internasjonal forskning. Samlet sett inneholder oversikten derfor både artikler, rapporter, evalueringer, utredninger, doktoravhandlinger, masteroppgaver, bøker og bokkapitler.

I dette intervjuet av RVTS Sør beskriver Rahmat sin opplevelse av asylprosessen, og om det å bo i bolig for enslige mindreårige flyktninger. Rahmat sier også noe om hvordan han tenker de som jobber i mottak bør møte enslige mindreårige, og hvordan det er å vokse opp uten foreldre.

Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger innebærer utfordringer. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ved Solveig Dahl, Nora Sveaass og Sverre Varvin har derfor sammen med andre fagpersoner utarbeidet en veileder for behandlere innen psykisk helsevern. I veilederen deles erfaringer og forskning knyttet til oppfølging og behandling av en gruppe mennesker som ofte har svært sammensatte vansker. Veilederen legger vekt på informasjon om sentrale tema som bruk av tolk, kulturforståelse og grove menneskerettighetsbrudd, og vil derfor være relevant også for andre tjenesteytere.

Undervisningsfilmer fra kurs i omsorgsarbeid Filmene er forelesinger for ansatte i asylmottak for enslige mindreårige. Målet er å gi mottaksansatte en felles grunnforståelse for hva god omsorg innebærer, og hvordan omsorgen overfor enslige mindreårige i asylmottak skal utøves med utgangspunkt i UDIs rundskriv og rammer for mottaksdrift.

“Balansekoden” er en effektiv måte å få større selvregulering i hverdagen gjennom bevegelse. Gjennom måten en utfører en rekke dagligdagse bevegelser og aktiviteter på, kan en ta kontroll på tanker og følelser og oppleve at stressnivået går ned. Det har vist seg som et nyttig verktøy i møte med hverdagsstress og for traumatiserte mennesker, inkludert flyktninger. På hjemmesiden til «Balansekoden» er det lagt ut filmer og beskrivelser av velutviklede bevegelsesverktøy. Disse kan en lære seg selv eller trene på sammen med en hjelper eller behandler. Øvelsene er støttet av oppdatert kunnskap innen nevrobiologi.

«Minoritetsbakgrunn og pasientopplæring, - Erfaringer ‐ Samarbeid ‐ Muligheter ‐ Eksempler» er laget av Shaista Ayub og Liv Hopen v/Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom. Heftet inneholder nyttig informasjon og råd som kan være til hjelp for lærings - og mestringssentrene (LMS) og andre interesserte til å bidra til egnede aktiviteter og tilbud for minoritetsspråklige.

NOVA har på oppdrag fra Bufdir undersøkt barnevernstjenesten og fylkesnemndas håndtering av saker om omsorgsovertakelse i familier med etnisk minoritetsbakgrunn. Resultatene er skrevet i rapporten «Omsorgsovertakelser og etniske minoriteter. En gjennomgang av saker i fylkesnemnda». Rapporten løfter fram noen mønstre og tema som kan være utfordrende eller problematiske i barnevernets arbeid.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har nyttig informasjon og råd på sin hjemmeside om hvordan en kan møte flyktningbarna i barnehage og skole. Under hovedfanen «læring og trivsel», gir de nyttige innspill angående minoritetsspråklige generelt og flyktninger spesielt. Nederst på siden har de spesifikk informasjon om enslige mindreårige asylsøkere, inkludert en håndbok for kommunene.

Veilederen «Stabilisering, håndtering og behandling av traumesymptomer i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Spesielt rettet mot flyktninger» er utarbeidet av Bærum kommune og Vestre Viken helseforetak. Den ble laget i forbindelse med samarbeidsprosjektet STAF som hadde som mål å stabilisere flyktninger psykiske helse. Deler av veilederen retter seg spesifikt til sin region. Det faglige innholdet er imidlertid av relevans for tjenesteapparatet som arbeider med flyktninger i hele landet. Den beskriver blant annet sentrale ut fordringer knyttet til det å være flyktning og hva det vil si å være traumatisert. Videre gir den innspill til hvordan hjelpere både i første og annenlinjetjenesten kan møte flyktninger og hjelpe dem til å etablere seg i trygge og gode liv i Norge.

Mange flyktninger har opplevd seksualisert vold før de kom til Norge. RVTS’ene har laget en side med informasjon om seksualisert vold i krig og konflikt og hvordan en kan hjelpe overlevere. Ressurs-siden: «Seksualisert vold benyttes som våpen i krigen i Ukraina – Hvordan kan vi hjelpe overlevere som har kommet til Norge?» fokuserer på arbeid med flyktninger fra Ukraina. Materialet som presenteres kan imidlertid også benyttes i arbeid med overlevere fra andre land.

“Sosialt arbeid med sårbare migranter. Kunnskap, regelverk og praktiske råd” (2022) er et praktisk verktøy for arbeid med sårbare migranter, utgitt av KORUS Oslo og RVTS Øst. Boka omhandler ulike typer oppholdsstatus og inkluderer arbeid med asylsøkere, flyktninger og papirløse. Den belyser blant annet forståelse, sosialt arbeid, og juridiske og politiske rammer. Utlendingsfeltet er preget av hyppige juridiske og politiske endringer. Første utgave av boken kom i 2014 og er revidert i 2022.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten / Ukom publiserte i 2021 rapporten «Undersøkelse etter drukningstragedien i Tromsø. Hva kan vi lære om integrering og flyktninghelse?». Ukom valgte å ta utgangspunkt i en alvorlig drukningshendelse for å undersøke bakenforliggende årsaker til at nyankomne flyktninger kan oppleve store belastninger og et ekstremt psykisk stress. Rapporten identifiserer familiegjenforente flyktninger som en særlig sårbar gruppe, og setter et særlig fokus på kvinner fra lavinntektsland. Den belyser forhold som kan ha betydning for om helse- og omsorgstjenestene kommer i posisjon til å forebygge og hjelpe. Rapporten henvender seg til medarbeidere, ledere, myndigheter og beslutningstakere med ansvar for helse- og omsorgstjenester og andre tjenester til flyktninger, og andre som møter flyktninger i sitt arbeid.