Familiegjen­forening

Nora Sveaas og Sissel Reichelt ved Universitetet i Oslo skrev i 2011 en fagartikkel i Fokus på Familien om utfordringer ved familiegjenforening. Artikkelen er en del av det faglige grunnlaget for prosjektet “Familiegjenforening i eksil -Forebygging gjennom familiesamtaler” som har en egen omtale på dette nettstedet.

Mange flyktningfamilier har erfaring med at de har blitt atskilt eller borte fra hverandre i forbindelse med krig, katastrofer eller flukt. Familiemedlemmene kan sitte med svært forskjellige erfaringer og gjenforening etter flere år kan innebære store utfordringer og omstillinger. RVTS Midt har i samarbeid med Flyktningehelseteamet i Trondheim kommune, Psykologisk institutt, UiO og Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU, utarbeidet et veiledningshefte for forebyggende familiesamtaler. Heftet er beregnet på ansatte i helse- og sosialtjenesten som møter familier som blir gjenforent, men er også spesielt relevant for ansatte på familievernkontor.

Flyktninger må noen ganger flykte brått og velge å la små barn være igjen med noen de stoler på. I  et praksisbasert kapittelet presenteres ni prosedyrer som flyktninghjelpere kan bruke til å hjelpe flyktninger med familiegjenforening. De er allmenngyldige, men har vist seg spesielt nyttig når foreldrene har fått lovlig opphold og deres barn er søkerne. Kapitlet “The Lost Children - Family Reunificarion law and practice” er publisert i “Nordic Work with Traumatised Refugees: Do We Really Care, red Gwynyth Øverland, Eugene Guribye og Birgit Lie (Cambridge Scholars Publishing, 2014)

“Kunnskapsstatus om familieinnvandring og integrering” skrevet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet av Helga Eggebø (Nordlandsforskning) og Jan Paul Brekke (Institutt for samfunnsforskning). I hele Europa blir hensynet til integrering brukt som argument for strengere krav til familieinnvandring. Rapporten tar opp spørsmålet om strengere vilkår for familieinnvandring fører til bedre integrering.