Beskrivelse:
Redaktører: Sonja Kibsgaard og Kris Kalkman Forlag: Universitetsforlaget Utgivelsesår: 2019
Fra forlagets omtale: Forfatterne løfter fram og beskriver barns opplevelser av å være flyktning og leve i håp om et trygt liv i en ny tilværelse. Her kommer vi tett på hva det vil si å forlate hjemlandet, oppleve dramatiske hendelser under flukten og etablere seg i Norge.
Beskrivelse:
Ektefelle, samboere og barn av personer som har fått oppholdstillatelse som flyktning i Norge, kan søke om familieinnvandring (udi.no). Etter at de har kommet til Norge, kan de søke om flyktningstatus (avledet flyktningstatus) og reisebevis. På UDI sine hjemmesider kan en finne informasjon om avledet flyktningstatus for familiemedlemmer av flyktninger, reisebevis, samt hvordan en går fram for å søke om dette.
Beskrivelse:
Flyktninger må noen ganger flykte brått og velge å la små barn være igjen med noen de stoler på. I dette praksisbaserte kapittelet “The Lost Children - Family Reunificarion law and practice” (2014), presenteres her ni allmenngyldige prosedyrer som oppfølgere kan bruke til å hjelpe flyktninger med familiegjenforening. Disse prosedyrene har vist seg spesielt nyttig når foreldrene har fått lovlig opphold og deres barn er søkerne.
Beskrivelse:
Utlendingsdirektoratet / UDI
behandler søknader om familieinnvandring, og Utlendingsnemnda / UNE behandler klagesaker. UDI har informasjon om reglene for familieinnvandring på sin nettside. Blant annet har UDI en serie
informasjonsfilmer om familieinnvandring
Beskrivelse:
Forskningsartikkelen "Dypet i livet mitt – Enslige mindreåriges erfaringer med familiegjenforeningsprosesser" (2022) er et studie om enslige mindreårige flyktningjenters erfaringer med familiegjenforeningsprosesser. Familiegjenforeningsprosessen skjer ofte i en fase der den enslige mindreårige jenten er på vei inn i en selvstendig voksentilværelse og kan derfor innebære store utfordringer for den enkelte. I dette studiet presenteres noen av disse utfordringene.
Beskrivelse:
Foreldre til flyktningbarn kan slite med ettervirkninger etter traumer og tap. Dette kan påvirke deres omsorgsfunksjon. I artikkelen “I tell my mother that… sometimes he didn’t love us—Young adults’ experiences of childhood in refugee families: A qualitative approach.” undersøkte Johansen og Varvin hvordan unge voksne flyktninger som vokste opp i flyktningfamilier i Norge har opplevd dette. Funnene viser at foreldrenes lidelser har påvirket barnas hverdag og utvikling på forskjellig vis.
Beskrivelse:
I veilederen presiseres kommunens ansvar for å sikre likeverdige helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, dem som kommer til Norge på familieinnvandring. Veilederen beskriver rettigheter, ansvar og finansiering og anbefalte helseundersøkelser og er et viktig redskap for helsepersonell og ledere i primær- og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet anbefaler at alle aktuelle tjenestesteder og tjenesteytere tar veilederen i bruk.
Beskrivelse:
Har mennesker med oppholdstillatelse i Norge rett til gjenforening med sin familie? Hvilke krav og regler gjelder? I denne videoen gir jurist og rådgiver ved RVTS Midt, Leif Strøm, en kort innføring i hovedtrekkene i norsk lovgivning og praksis når det gjelder familiegjenforening.
Beskrivelse:
I artikkelen "Familiegjenforening kan skape problemer for enslige, mindreårige flyktningjenter", oppsummerer forsker Ann-Torill Tørrisplass utfordringer som enslige mindreårige flyktningjenter står overfor i familiegjenforeningsprosessen.
Beskrivelse:
Sjøvegan fikk i 1994 landets første spesialtilpassede asylmottak for enslige mindreårige. Salangen kommune hadde et uttalt mål om likeverdig utdanning og opplæring og ønsket at disse ungdommene skulle gå i vanlig norsk skole. I 1995 fikk dermed Sjøvegan videregående skole oppdrag fra kommunen om å organisere undervisning og opplæring for asylsøkere, bosatte flyktninger og innvandrere. Skolen har jobbet målrettet mot likeverdig opplæring, integrering og samordning av tiltak og deres arbeidsmodell refereres ofte til som «Sjøveganmodellen».
