Beskrivelse:
Fra podkasten “Sinnrik” – en podkast for og med psykologer. I episoden som heter “Den kulturbevisste terapeuten” snakker psykologspesialistene Akiah Ottesen og Zemir Popovac om makt og kultur i terapirommet. De spør seg hvor bevisste terapeuter er på sin egen kulturelle og kontekstuelle bakgrunn i møtet med pasienter? Og hvor mye reflekterer vi over våre egne kulturelle blindsoner? Episoden kan være relevant å høre på for alle som møter pasienter med annen kulturell bakgrunn.
Beskrivelse:
Artikkelen “Validity of screening for psychiatric disorders in unaccompanied minor asylum seekers: Use of computer-based assessment” av M. Jakobsen, M.A. Meyer DeMott og Trond Heir ble publisert i Transcultural Psychiatry 0(0), 2017, s 1–15. Hensikten med studiet var å evaluere validiteten til Hopkins Symptoms Check List (HSCL-25) og Harvard Trauma Questionnaire (HTQ, Part IV) på et utvalg enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan og Somalia fire måneder etter ankomst til Norge.
Beskrivelse:
Snakkomselvmord.no er en nettressurs for helsepersonell som møter mennesker som selvskader eller er i en selvmordskrise. Ressursen har en egen side om minoritetsgrupper og selvmordsrisiko som inkluderer fokus på flyktninger. Mange synes det er vanskelig å snakke om selvskading og selvmord. Økt kunnskap og bevisstgjøring kan gjøre hjelpere til bedre lyttere. For mennesker i krise er det avgjørende. Nettstedet er utviklet av RVTS Øst.
Beskrivelse:
I artikkelen "Jo, visst skal vi sette grenser", fokuserer fagleder Heine Steinkopf i RVTS Sør på viktigheten av grensesetting og traumebevisst omsorg. Det har vært en misforståelse at man ikke skal sette grenser når man jobber ut ifra en traumebevisst forståelsesramme. Alle er enige i at barn og ungdom skal ha grenser. De trenger grenser. Men det aller viktigste er at du er bevisst på hvorfor – og hvordan – du setter grensene, sier Steinkopf.
Beskrivelse:
Flyktninger kommer ofte fra et helsesystem der det er et utelukkende biomedisinsk fokus, som gjør møte med norsk helsevesen utfordrende. Vi vet at en del psykiske belastninger kan medføre somatiske plager, i tillegg har mange asylsøkere og flyktninger vært eksponert for langvarig stress og belastninger som øker risikoen for somatiske helseplager. Det er viktig å ha et helhetlig fokus i kartlegging av asylsøkere og flyktninger helseutfordringer.
Beskrivelse:
I denne videoen forteller den syriske fembarnsmoren Nisrine om familiens liv som flyktninger i Idomeni. Nisrines mann ble drept av en bombe i Aleppo, og nå er hun og de fem barna alene på flukt. Håpet er at de skal komme seg nordover via Makedonia. I mellomtiden er Nisrines tilværelse en evig kamp for å skaffe nok mat til familien og holde barna tørre og varme i de vekslende værforholdene. Filmen er produsert av UNHCR.
Beskrivelse:
Programmet for frivillig assistert retur er et returassistanseprogram for asylsøkere og migranter uten lovlig opphold i Norge. Målet for programmet er å assistere med en organisert, trygg og verdig retur.
Beskrivelse:
Filmen er laget av FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR), og viser syriske flyktningers ankomst til øya Lesvos i Hellas i 2015. På Lesvos blir flyktningene møtt av representanter for UNHCR, greske myndigheter, organisasjoner og frivillige som tilbyr varme tepper og transport til transittmottak.
Beskrivelse:
Rapporten er en delleveranse i et forskningsprosjekt med mål om å dokumentere og identifisere hvordan bokvalitet i asylmottak påvirker asylsøkere. Undersøkelsen gir mange eksempler på sammenhenger mellom de fysiske omgivelsene, og asylsøkeres livskvalitet og forhold til lokalsamfunnet. Casestudiene viser at mange mottak og boenheter har tilfredsstillende kvalitet, men at det også er flere eksempler på asylmottak i bygninger som mangler vesentlige bokvaliteter, og noen bygninger som ikke bør brukes til å bo i.
Beskrivelse:
I UngKul rapporten fra Folkehelseinstituttet «Når hverdagen normaliseres: Psykisk helse og sosiale relasjoner blant unge flyktninger som kom til Norge uten foreldrene sine», undersøker Brit Oppedal, Laila Jensen og Karoline B. Seglem hvordan det går med enslige mindreårige flyktninger etter bosettingen. En målsetting er at informasjonen kan bidra til tidlig identifisering av barn og unge som trenger særlig oppfølging.