Beskrivelse:
Etter endelig avslag på asylsøknaden, forventes det at man forlater Norge innen utreisefristen. Man kan reise på egen hånd, eller søke frivillig assistert retur med International Organization for Migration (IOM). IOM tilbyr gjennom dette programmet informasjon og rådgivning, hjelp til å skaffe reisedokumenter, organisering av reisen, flybilletter, transittvisum, samt assistanse i transitt og ved ankomst til hjemlandet. I tillegg vil personer som deltar i programmet også få reintegreringsstøtte fra norske myndigheter.
Beskrivelse:
«Synes du det er vanskelig å få til vanlige ting som du fikk til før? Har du vonde tanker og følelser som ikke går over? Da kan du få hjelp gjennom samtaleterapi.» NKVTS har laget en kort animasjonsfilm som forklarer hva samtaleterapi er for personer som er lite kjent med hva denne behandlingsformen innebærer. Filmene er godt egnet for fastleger og andre som henviser pasienter til behandling, og for behandlere som kan vise filmen til sine pasienter i forkant og i løpet av behandlingen.
Beskrivelse:
Traumatisering i mors liv eller i løpet av første leveår kan føre til at et barn kobler seg fra å merke seg selv og sin egen kropp og fra opplevelsen av å være i kontakt med andre. Som voksen kan det fortsette å koble seg fra seg selv og andre, og ha utviklet overlevelsesstrategier for å kompensere for dette. Lengselen etter å være i kontakt og føle seg levende er likevel til stede.
Beskrivelse:
Asylsøkere og flyktninger kan være utsatt for kjønnslemlestelse både i hjemland, under flukt eller i mottakerland. I Norge er alle former for kjønnslemlestelse forbudt, og praksisen er også forbudt i de fleste land der omskjæring av jenter forekommer. Likevel rammes mange. Tradisjoner fra opprinnelseskultur, ære, transnasjonale familieliv og generasjonskonflikter i mottakerland kan forsterke risikoen. Kunnskap om kjønnslemlestelse i flyktningbefolkningen er sentralt for å kunne forebygge, avdekke og yte nødvendig støtte og hjelp.
Beskrivelse:
UNHCR har publisert flere rapporter om hvilke ruter mennesker på flukt følger og hva de kan oppleve under flukten. I rapporten «Desperate Journeys» for 2019 rapporterte de at 80.800 personer kom til Europa etter å ha kysset Middelhavet fra januar til september. Blant disse var en fjerdedel barn, og mange reiste uten sine foreldre. Rapporten setter et særlig fokus på situasjonen for barn på flukt mot og etter ankomst til Europa. Avslutningsvis gir UNHCR spesifikke oppfordringer til de europeiske landene.
Beskrivelse:
Her finner du selvhjelpsmateriale som kan være nyttige verktøy for asylsøker, flyktninger og andre innvandrere. Selvhjelpsverktøyene gir praktiske tips til den som er ny i landet, omhandler både foreldrefunksjon og kysskulturell identitet i en postmigrasjonssetting, bedring av fysisk og psykisk helse, stressmestring, bedre søvn, normale reaksjoner på krig og flukt, og hvordan snakke om vanskelige opplevelser. Noen av disse ressursene finnes på flere språk.
Beskrivelse:
Dublin-avtalen er en avtale mellom en rekke Europeiske land som bestemmer hvilket land som har ansvar for å behandle en søknad om beskyttelse. Hovedregelen er at søknaden skal behandles av det første Dublin-landet asylsøkeren kommer til. NOAS har laget en informasjonsbrosjyre, tilgjengelig på 14 språk, om Dublin-prosedyren. Den forklarer hva Dublin-avtalen går ut på, hvilket land som er ansvarlig for å behandle asylsøknaden, og hva som skjer hvis asylsøknaden kommer under Dublin-prosedyren.
Informasjon på ulike språk
Beskrivelse:
I veilederen «Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, understreker Helsedirektoratet helsepersonell sitt ansvar overfor torturoverlevere. I kap. 3. «Helseattester i utlendingssaker», fremheves helsepersonell sitt ansvar for å skrive helseattester i utlendings- og asylsaker for å ivareta rettssikkerheten ved søknad om beskyttelse og tilrettelegging av opphold i Norge.
