Søk

Beskrivelse: Utlendingsmyndighetene kan trekke tilbake flyktningstatus og oppholdstillatelse i Norge av to ulike årsaker. Ved tilbakekall blir oppholdstillatelsen trukket tilbake fordi UDI mener den er bygget på uriktige opplysninger eller ufullstendige opplysninger (f.eks. om opprinnelsesland, beskyttelsesbehov). Ved opphør blir oppholdstillatelsen trukket tilbake fordi UDI mener at årsaken til at personen fikk den ikke lenger er til stede (f.eks. at situasjonen i opprinnelseslandet har forbedret seg).

Beskrivelse: Flyktninger kan komme til Norge enten som asylsøkere eller som overføringsflyktninger, også kalt FN-flyktninger eller kvoteflyktninger. Asylsøkere kommer til Norge på egenhånd og søker om asyl ved en norsk grense eller i Norge. Det er politiets utlendingsenhet (PU) som har ansvaret for å registrere asylsøkere. Etter at en asylsøker er registrert hos politiets utlendingsenhet (PU) sendes asylsøkeren til et ankomstsenter, og senere videre til et transittmottak eller et ordinært mottak.

Beskrivelse: UDI definerer en asylsøker slik: «En person kalles asylsøker når han eller hun har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort». Livet som asylsøker kan være preget av usikkerhet og stress, ettersom man går og venter på om man får oppholdstillatelse eller avslag. Søknadsprosessen kan ta alt fra noen uker til over ett år. I filmen forteller Aamer hvordan det oppleves å måtte forlate alt man eier og har, og starte livet på nytt i Norge. Ikke bare én gang, men flere ganger.

Beskrivelse: For de som søker beskyttelse ved å krysse en internasjonal landegrense, vet vi at selve flukten kan være svært forskjellig og av ulik varighet. Flukten kan også innebære stor fare og risikofylte situasjoner. Enslige mindreårige er spesielt utsatte i en fluktsituasjon. I filmen forteller Aamer hvordan han opplevde flukten fra borgerkrigen i Syria, via Egypt og over til Italia med båt. Bruk undermenyen for å finne ulike ressurser med utfyllende informasjon.

Beskrivelse: Asylsøkere, flyktninger og migranter kan være utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert både i hjemland, under flukt eller i mottakerland. Transnasjonale liv, krysskulturelt press og generasjonskonflikter i mottakerland kan forsterke volden og kontrollen. Å ha kunnskap om fenomenene negativ sosial kontroll og æresrelaterte vold, herunder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, i flyktningbefolkningen, er derfor sentralt for å kunne forebygge, avdekke og yte nødvendig støtte og hjelp.