Istanbulprotokollen – manual for dokumentasjon av torturskader

Istanbulprotokollen er FN sin manual for effektiv etterforskning og dokumentasjon av tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff.

Protokollen gir retningslinjer for hvordan en skal etterforske og dokumentere mens den utsatte fortsatt er fanget og i fare for å bli utsatt for ny tortur. Den gir også retningslinjer for hvordan dokumentere skader etter tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff, til bruk som dokumentasjon i asylsøknader og ved krigsoppgjør. Protokollen har fokus på både kvinner, menn og barn. Norge har ratifisert protokollen. Når norsk helsepersonell utreder og dokumenterer skader etter tortur skal de følge Istanbulprotokollen. Seksualisert vold benyttes som torturmetoder og som våpen i krig. Skader etter slike alvorlige menneskerettighetsbrudd skal også dokumenteres i henhold til protokollen.

Istanbul Protokollen ble opprinnelig utviklet i 1999. FN lanserte en oppdatert versjon i 2022. Artikkelen "The 2022-revised verson of the Istanbul Protocol: orientation kit for people in rush", gir en rask innføring i den nye protokollen. Det finnes to tilleggsprotokoller for dokumentasjon av henholdsvis fysiske og psykiske skader etter tortur.

På nettsiden "Istanbul Protocol: Investigating Torture – QuickTakes", har IRCT har lagt ut en serie korte spørsmål-og-svar-filmer. Disse gir en rask innsikt i historien til og formålene med Istanbul-protokollen, samt de viktigste spørsmålene fagpersoner må besvare for å bruke den enkelt og effektivt.