Beskrivelse:
RVTS Sør har laget mye fagstoff om hvordan en kan jobbe traumebevisst i ulike sammenhenger. Dette er tilgjengelig på deres nettside. Der finnere en blant annet fagstoff om traumebevisst omsorg for fosterforeldre, fagstoff for kriseteam, traumebevisst psykoedukasjon, traumebevisst ordliste og kofferten min og meg.
Beskrivelse:
I juni 2022 kom den nye oppdaterte Istanbulprotokollen med en rekke endringer. I denne artikkelen ser vi på kapitlene I, III, IV og VI som har mest fokus på tortur. Disse kapitlene er også de mest relevante for advokater og psykisk helsepersonell. Istanbulprotokollen er manualen Norge har forpliktet seg til å følge ved utredning og dokumentasjon av psykiske og fysiske skader etter tortur. Den er derfor sentral i arbeid med torturoverlevere.
Beskrivelse:
Nevropsykologiske undersøkelser kan av og til være en grunnleggende del av utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Undersøkelsene stiller strenge krav til reliabilitet og validitet. Men hvordan håndterer man dette i møte med asylsøkere og flyktninger, hvor man eksempelvis kan ha møte mennesker som ikke har hatt noen form for skolegang, som vi jo vet kan påvirke enkelte testresultater?
Beskrivelse:
Mennesker som flykter fra krig og konflikt er sårbare for å bli utsatt for seksuelle overgrep og seksuell utnyttelse i forbindelse med flukt og i land der de søker beskyttelse. Dette gjelder både kvinner, menn og barn. Flyktninger har økt risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep fordi de er i en sårbar situasjon. I tillegg kan de bli avkrevd seksuelle tjenester som «betaling» for livsnødvendigheter. Menneskesmuglere kan kreve seksuelle ytelser fra flykninger som «betaling» for å frakte dem videre.
Beskrivelse:
I UngKul rapporten fra Folkehelseinstituttet «Når hverdagen normaliseres: Psykisk helse og sosiale relasjoner blant unge flyktninger som kom til Norge uten foreldrene sine», undersøker Brit Oppedal, Laila Jensen og Karoline B. Seglem hvordan det går med enslige mindreårige flyktninger etter bosettingen. En målsetting er at informasjonen kan bidra til tidlig identifisering av barn og unge som trenger særlig oppfølging.
Beskrivelse:
I artikkelen "Jo, visst skal vi sette grenser", fokuserer fagleder Heine Steinkopf i RVTS Sør på viktigheten av grensesetting og traumebevisst omsorg. Det har vært en misforståelse at man ikke skal sette grenser når man jobber ut ifra en traumebevisst forståelsesramme. Alle er enige i at barn og ungdom skal ha grenser. De trenger grenser. Men det aller viktigste er at du er bevisst på hvorfor – og hvordan – du setter grensene, sier Steinkopf.
Beskrivelse:
Denne boka utarbeidet av Minotenk (2021) har som målsetning å stimulere til engasjement, refleksjon og bidra til økt forståelse til alle om hva rasisme er og et språk til de som er utsatt for rasisme. Den skal gi kunnskap om hvordan vi alle kan kjempe mot rasisme. Og den skal være et verktøy for lærere som vil diskutere rasisme i klasserommet.
Beskrivelse:
Studie fra 2012, av Cecilie Øyen og Synnøve Bendixen (Fafo), som belyser den komplekse beslutningsprosessen knyttet til det å velge frivillig retur framfor å bli i Norge uten lovlig opphold. Retur av personer med endelig avslag på asylsøknad eller som av andre grunner ikke har lovlig opphold, er et uttalt politisk mål i Norge og mange EU-land. Ordningen med frivillig retur opplevdes som obligatorisk av respondentene, mens den kalles frivillig av myndighetene.
Beskrivelse:
I 2021 kom rapporten: “Torturutsatte i den norske asylprosessen. En utredning av Norges forpliktelser, og anbefalinger til praksis”, på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet/UDI. Den konkluderte med at Norge på en rekke områder ikke følger sine internasjonale forpliktelser overfor torturoverlevere. I etterkant av rapporten arbeidet UDI med å bedre prosedyrer og system for å ivareta torturutsatte asylsøkere. Arbeidet er en oppfølging av anbefalinger i rapporten. UDI lanserte sine tiltak i november 2024.
Beskrivelse:
Utlendingsdirektoratet har laget et e-læringsprogram om Mishandlingsbestemmelsen. Kurset gir kunnskap om hvilke rettigheter de som har fått oppholdstillatelse i familieinnvandring har når de utsettes for vold. Mishandlingsbestemmelsen skal sikre at personer utsattfor vold ikke trenger å bli i forholdet av frykt for å miste oppholdstillatelsen i Norge.