Beskrivelse:
Papirløse eller irregulære migranter er personer som oppholder seg i Norge uten lovlig opphold. Mange er asylsøkere med endelig avslag. Flere i denne gruppen bor på asylmottak, særlig barnefamilier. De irregulære migrantene som i frykt for tvangsretur eller av andre årsaker velger å ikke bo på asylmottak, eller ikke har rett til mottaksplass, lever på kanten av det norske samfunnet. De livnærer seg på uformell sosial støtte eller illegalt arbeid, og er ekskludert fra det offentlige støtteapparatet.
Beskrivelse:
Littsint.no er en nettside for foreldre som ønsker å jobbe med sinnemestring. Målet er at foreldre kan hjelpe seg selv til å skape en tryggere og mer forutsigbar hverdag for barna. På nettsiden kan en finn forklaringer på hvorfor vi blir sinte, relevant forskning, og informasjon om hvor en kan få mer hjelp. En kan også laste ned en gratis E-bok «foreldreveileder i sinnemestring» og en gratis littsint App. Materialet finnes på en rekke språk.
Beskrivelse:
Enslige mindreårige flyktninger er en særlig sårbar gruppe. Fire av ti opplever et høyt nivå av posttraumatiske stress fem år etter at de kom til Norge. Dette er et av funnene i forskningsrapporten «
Long-term mental health in unaccompanied refugee minors: pre- and post-flight predictors
», der NKVTS undersøkte psykisk problematikk hos enslige mindreårige flyktninger henholdsvis ½, to og fem år etter ankomst til Norge.
Beskrivelse:
I veilederen presiseres kommunens ansvar for å sikre likeverdige helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Veilederen beskriver rettigheter, ansvar og finansiering og anbefalte helseundersøkelser og er et viktig redskap for helsepersonell og ledere i primær- og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet anbefaler at alle aktuelle tjenestesteder og tjenesteytere tar veilederen i bruk.
Foto: Elisabeth Harnes
Motiv: Ukrainsk mor og datter på flukt.
Beskrivelse:
Flyktninger, både barn og voksne, kan ha opplevd forskjellige former for menneskerettighetsbrudd. Mange flyktninger har vært utsatt for eller vitne til vold, overgrep, drap, tortur og folkemord. Noen etniske, religiøse og politiske grupper blir særlig rammet, men den enkelte sin historie vil alltid være unik. Her kan du lære mer om hva flyktninger fra forskjellige land har opplevd, og hva deres familie fortsatt kan bli utsatt for.
Beskrivelse:
Kommunenes sentralforbund (KS) er kommunesektorens organisasjon. På deres hjemmeside finner du flyktningerelatert stoff. Her kan du blant annet finne stoff om mottak av flyktninger, bosetting, enslige mindreårige, informasjon om KS sine kurs for kommunalt ansatte som arbeider med flyktninger og materiell fra avholdte kurs.
Beskrivelse:
Kommunikasjon er grunnleggende for samhandling mellom mennesker. God kommunikasjon er viktig både i møte med den enkelte og når hjelpere samarbeider på tvers av faggrupper og etater.
Når det gjelder arbeid med flyktninger og asylsøkere er det en rekke tema knyttet til kommunikasjon som vi må sette oss inn i. For eksempel har man ofte behov for og plikt til å benytte tolk. Under dette punktet finner du materiale om bruk av tolk, rettigheter, plikter, erfaringer og retningslinjer.
Beskrivelse:
Familieinnvandring er en samlebetegnelse og innebærer både familiegjenforening og familieetablering. Forskjellen mellom familiegjenforening og familieetablering ligger hovedsakelig i hvem som søker og bakgrunnen for oppholdet.
• Familiegjenforening gjelder dem som allerede har familie i Norge og ønsker å bli forent med nær familie i Norge (som ektefelle, samboer eller barn). Det innebærer at familien tidligere har bodd sammen eller har en etablert relasjon.
Beskrivelse:
Dokumentasjon i form av helseerklæring er ofte sentralt i behandling av asylsøkere og flyktninger. I den nasjonale veilederen «Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente» understreker Helsedirektoratet helsepersonell sitt ansvar for å skrive helseerklæringer som dokumentasjon i utlendingssaker, både ved søknad om beskyttelse og tilrettelegging av opphold i landet.
Beskrivelse:
Utdanning og arbeid er sentrale faktorer for inkludering, tilhørighet og mestring for flyktninger, og har samtidig stor betydning for psykisk helse, trygghet og mulighet for heling etter belastende livserfaringer. Struktur i hverdagen, meningsfulle aktiviteter og opplevelse av mestring kan bidra til regulering, stabilitet og styrket selvfølelse.
