Beskrivelse:
Gwyneth Øverland ved RVTS Sør forteller om faktorer for å forstå og forebygge radikal ekstremisme. Hun gir kunnskap om RAN - Radicalisation Awarness Network. RAN ble startet av EU i 2011 for å dele erfaringer fra arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Norge har vært med i nettverket siden det ble startet opp.
https://youtu.be/BtBto-86TGo
Beskrivelse:
Flyktninger med oppholdstillatelse i Norge får tildelt en bosettingskommune. Kommunen har ansvar for bosetting og integrering, men god integrering krever også innsats fra flyktningen selv. I filmen forteller Aamer hva han har gjort for å finne en vei inn i det norske samfunnet.
I undermenyen finner du mer informasjon om hvordan kommuner tar imot flyktninger og hvordan flyktninger kan oppleve hverdagen i et lokalmiljø.
Beskrivelse:
Flyktninger som er innvilget oppholdstillatelse kan ha rett til å bli gjenforent med sin familie. Reglene for familieinnvandring er kompliserte, detaljerte og kan endres over tid. I en del tilfeller er det krav om at den som bor i Norge kan forsørge de familiemedlemmene som søker om familiegjenforening. Dette avhenger blant annet av hvilken type oppholdstillatelse den som bor i Norge har, og når denne ble innvilget. I ressursene på denne siden finner du mer informasjon om familieinnvandring og hvilke regler som gjelder i ulike tilfeller
Beskrivelse:
Flyktningleirer er midlertidige leirer som tar imot flyktninger som har flyktet internt eller forlatt landet sitt. Flyktningleirer er oftest lokalisert nær grenser til flyktningenes hjemland. Det blir også etablert leirer i Europa, ofte i første ankomstland nær Europas yttergrense. Flyktningleirene bygges som regel av myndigheter, FNs høykommissær for flyktninger, av internasjonale organisasjoner som Røde Kors eller ikke-statlige organisasjoner (NGO). Flyktninger kan bo i slike leirer i mange år og livsbetingelsene i leirene kan variere mye.
Beskrivelse:
“Kunnskapsstatus om familieinnvandring og integrering” (2018) er skrevet av Helga Eggebø (Nordlandsforskning) og Jan Paul Brekke (Institutt for samfunnsforskning). I hele Europa blir hensynet til integrering brukt som argument for strengere krav til familieinnvandring. Rapporten tar opp spørsmålet om strengere vilkår for familieinnvandring fører til bedre integrering.2018.
Beskrivelse:
Denne publikasjonen fra 2020 er en veileder laget av GRETA (Europarådets ekspertgruppe mot menneskehandel) som handler om hvordan ofre for menneskehandel, og personer i fare for å bli utnyttet, kan ha rett til internasjonal beskyttelse – altså beskyttelse mot å bli sendt tilbake til et farlig hjemland.
Beskrivelse:
Asylsøkere, flyktninger og andre migranter kan ha blitt utnyttet på forskjellig vis i hjemlandet eller under flukten/migrasjonsreisen. De kan også være sårbare for utnyttelse etter ankomst og bosetting i Norge – også etter lang botid. Det er derfor viktig at hjelpere som er i kontakt med asylsøkere, flykninger og andre migranter har kunnskap om menneskehandel og andre former for utnyttelse. Dette finner du blant annet i RVTS kunnskapsportal om menneskehandel.
Beskrivelse:
I rapporten "Wherever we go, someone does us harm" (2022), rapporteres det om vold mot flyktning- og migrant barn som kommer til Europa via Balkan. Den presenterer forskning på hvilke type vold barn blir utsatt for, nivåer av volden, omstendighetene volden utøves i, samt politiske og praktiske tiltak for å støtte barn. Rapporten er utgitt av Redd Barba og Universitetete i Sarajevo, Senter for interdisiplinære studier. De har samlet hovedfunnene fra forskningen i en komprimert rapport.
Beskrivelse:
Arbeidet mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse har lenge vært høyt prioritert av regjeringen. Arbeidet handler om å ivareta grunnleggende rettigheter, sikre frihet og likestilling for alle, bekjempe vold og overgrep, forhindre utenforskap og helseplager og sikre likeverdigeoffentlige tjenester til hele befolkningen.
Beskrivelse:
Dokumentasjon i form av helseerklæring er ofte sentralt i behandling av asylsøkere og flyktninger. I den nasjonale veilederen «Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente» understreker Helsedirektoratet helsepersonell sitt ansvar for å skrive helseerklæringer som dokumentasjon i utlendingssaker, både ved søknad om beskyttelse og tilrettelegging av opphold i landet.
