Beskrivelse:
Kommunikasjon er grunnleggende for samhandling mellom mennesker. God kommunikasjon er viktig både i møte med den enkelte og når hjelpere samarbeider på tvers av faggrupper og etater.
Når det gjelder arbeid med flyktninger og asylsøkere er det en rekke tema knyttet til kommunikasjon som vi må sette oss inn i. For eksempel har man ofte behov for og plikt til å benytte tolk. Under dette punktet finner du materiale om bruk av tolk, rettigheter, plikter, erfaringer og retningslinjer.
Beskrivelse:
Masteroppgaven «Hvordan kan lærere bidra med å fremme resiliens hos barn med flyktningbakgrunn?» er et kvalitativ intervjustudie av læreres erfaringer med å fremme resiliensfaktorer hos barn med flyktningbakgrunn. Denne belyser hvilke besyttelsesfaktorer lærere har erfaring med å fremme hos barn med flyktningbakgrunn, og hvilke betydning lærerne erfarer at kulturseistivitet har i arbeid med barn og forestatt med flyktningbakgrunn.
Beskrivelse:
Å være omsorgsperson når man har opplevd krig og flukt kan være utfordrende. Å komme som flyktning til et land med ny kultur, nytt språk, ulike familiekonstellasjoner, nye verdier og normer kan oppleves vanskelig. I en familie kan foreldre, barn og ungdom lett komme i utakt i forhold til både utfordringer og mestringer i det nye landet. Samarbeid med foreldre og andre omsorgspersoner er ofte viktig for å hjelpe hele familien.
Beskrivelse:
Spørsmålet er godt besvart og forklart av Patrick Kermit, professor i helsevitenskap ved NTNU, Institutt for psykisk helse, og forsker I ved NTNU Samfunnsforskning. Han har tidligere vært professor i funksjonshemmingsstudier ved NTNU og er også utdannet tegnspråktolk.
Beskrivelse:
På oppdrag fra IMDi har NTNU Samfunnsforskning gjennomført et FoU-prosjekt om minoritetsspråklige innbyggeres perspektiver på tolking og tolkemedierte møter med det offentlige. Rapporten finner at minoritetsspråklige innbyggere gir gjennomgående uttrykk for at når de ønsker tilgang til tolk i møte med det offentlige, så er dette knyttet til et behov for å forstå det som sies i møtene, samt et behov for å kunne besvare spørsmål, gi informasjon og stille spørsmål. Det fremheves at usikkerhet om tolkers profesjonalitet, etterlevelse av taushetsplikt,
Beskrivelse:
I rapporten "Wherever we go, someone does us harm" (2022), rapporteres det om vold mot flyktning- og migrant barn som kommer til Europa via Balkan. Den presenterer forskning på hvilke type vold barn blir utsatt for, nivåer av volden, omstendighetene volden utøves i, samt politiske og praktiske tiltak for å støtte barn. Rapporten er utgitt av Redd Barba og Universitetete i Sarajevo, Senter for interdisiplinære studier. De har samlet hovedfunnene fra forskningen i en komprimert rapport.
Beskrivelse:
Dette er en rapport fra Nordlandsforskning nr. 1/2014 v/ Theres Andrews, Cecile Anvik og Marit Solstad. Studien har identifisert utfordringer knyttet til beboeres hverdagsliv på asylmottak, og vurdert forhold som påvirker deres psykiske helse. Gjennom kvalitative intervju av beboere og ansatte beskives formålsløs venting, passivitet og frustrasjon over egen situasjon, samt et ønske om mer meningsfylte aktiviteter.
Beskrivelse:
“Selv om flyktninger ofte har opplevd traumatiserende hendelser, har de lavere risiko for selvmord enn innfødte nordmenn og svensker, ifølge en ny studie” (UiO, 2022). Dette kan du lese mer om i nyhetssaken "Lavere risiko for selvmord blant flyktninger" og forskningsartikkelen "Selvmord og villet egenskade blant innvandrerbefolkningen i Norge: innsikt basert på norske registre" fra NSSF / Nasjonalt Senter for selvmordsforskning- og forebygging.
Beskrivelse:
"Behandling av PTSD hos flyktningbarn" (2016) er et metastudie der en diskuterer fem behandlings metoder for barn med en flyktningbakgrunn: KidNET, Kognitiv atferdsterapi, EMDR, Barnesenteret leketerapi, samt Multimodal behandling. Det foreslås at en fasetilnærming, hvor kontekst og timing tas hensyn til, kan være nyttig når en av disse behandling metodene velges.
Beskrivelse:
Rapporten «Flyktningers møte med NAV. Kommunikasjon og tilgjengelighet i en digital kontekst» (NIBR-Rapport 2023:1), belyser kommunikasjonen mellom NAV og innbyggere med fluktbakgrunn. Datamaterialet er intervjuer med innbyggere, NAV-ansatte og tredjeparter som bistår innbyggere i kommunikasjonen med NAV. Målet med studien har vært å bidra til at mennesker med fluktbakgrunn får best mulig tilgang til informasjon, rettigheter og tjenester. Rapporten gir konkrete anbefalinger til tiltak NAV kan arbeide vider med.
