Filmer

10 minutes er en kortfilm av Ahmet Imamovic som følger et samtidig hendelsesforløp for en familie i Sarajevo og en turist i Roma under Bosnia-krigen. Mens krigen utspiller seg i Bosnia, går en turist inn i en fotobutikk Roma for å fremkalle bilder fra ferien. Turisten lar seg imponere over teknologien som gjør det mulig å fremkalle bilder på kun ti minutter, og slår av en prat med innehaveren mens han venter. I løpet av de samme ti minuttene endres den bosniske familiens liv for alltid.

Malawiske Memory Bandas liv tok en annen retning enn livet til hennes søster. Da søsteren hennes kom i puberteten ble hun sendt til en tradisjonell initieringsleir hvor jenter lærer hvordan man seksuell tilfredsstiller menn. Der ble hun gravid i en alder av 11 år. Banda derimot nektet å dra. Isteden organiserte hun seg med andre jenter og spurte landsbyhøvdingen om å utstede vedtekter om at ingen jente skulle bli tvunget til å gifte seg før hun fylte 18 år. De lyktes og presset videre til nasjonalt nivå med utrolige resultater for jenter over hele Malawi. I denne TED talken får dere høre Banda fortelle sin sterke og inspirerende historie.

«Aamir og Toleransevinduet» er beregnet for deg som arbeider med asylsøkere og flyktninger. Det viser hvordan plager som følge av krig og flukt kan komme til uttrykk og hva man kan gjøre for å avhjelpe dette. Undervisningsfilmene illustrerer hvordan du kan hjelpe de som sliter til å forstå sine egne plager bedre og hvordan du kan bidra til stabilisering. Filmene er tekstet på norsk, engelsk og arabisk. Det er tre filmer:

1. I den første filmen forteller Aamir om hvordan de posttraumatiske symptomer har blitt verre etter at han flyttet fra bofellesskapet for enslige mindreårige til egen leilighet. Han strever med å håndtere hverdagen og jobben.

2. I den andre filmen har Aamir søkt hjelp. Han og hjelperen snakker om «Toleransevindu-modellen» som utgangspunkt for å forstå hva som skjer med ham i situasjoner der han blir stressa og får problemer med å håndtere følelsene sine.

3. I den tredje filmen fortsetter Aamir og hjelperen å snakke om toleransevinduet. De fokuserer på hvordan han kan utvide toleransevinduet sitt, hvordan han kan roe seg ned når han blir overaktivert og «vekke seg opp» når han blir underaktivert.

Vanskelige opplevelser i livet kan gjøre at vonde følelser kan vokse seg store, og prege oss mer enn vi skulle ønske. Vi kan føle at vi ikke passer inn noe sted, at vi faller utenfor. Hvis «ingen» vil ha oss med i flokken sin, hvor går vi da? Uansett hvem vi er, og hva vi har opplevd, så trenger vi å høre til. Filmen er laget av RVTS Nord og Sør, av Qvisten Animation.

I denne filmen møter vi Aman Kedir Kamsare. Aman har overlevd tortur i sitt hjemland, og er i dag en aktiv stemme både for sitt folk, i kampen mot tortur og for å sette søkelys på hvordan vi som hjelpere bør møte torturoverlevere. I denne filmen forteller Aman om viktigheten av riktig tolk.

I denne filmen får du en kort gjennomgang av hva som skjer fra asylsøkere ankommer Norge til de bosettes.

Mennesker som rammes av forfølgelse og krig har behov for rett og beskyttelse. Hva skal til for å kunne søke om og få beskyttelse i Norge? I denne videoen gir jurist og rådgiver ved RVTS Midt, Leif Strøm, en kort innføring i hovedtrekkene i norsk lovgivning og praksis på dette feltet.

Dette er en prisvinnende dokumentar hvor vi blir kjent med historien til Banaz og får et lite innblikk i hennes liv og skjebne. En særdeles viktig film som utfordrer oss på mange plan.

Her finner du en informasjonsfilm laget for barn som pårørende. I filmen møter du Ali og hans pappa. Pappa har PTSD på grunn av opplevelser fra krig i hjemlandet. En svært nyttig film som kan brukes både for forelde og barn som del av psykoedukasjon og generell ppsyososial oppfølging.  
Svensk nettside. Svensk tale. 4 min

Filmen «Barn på flukt: Så fikk vi familiegjenforening” er laget av World Wide Narrative og Redd Barna. Den illustrerer et barns opplevelse av å bli skilt fra familiemedlemmer i forbindelse med krig og flukt og hvordan det kan være å bli gjenforent i Norge.

Kortfilmen Bawke beskriver eksistensielle dilemmaer som følge av krig og ønsket om å beskytte sine barn. Filmen er laget av filmskaperen Hisham Zaman. Filmen egner seg godt i undervisning, særlig for de som arbeider med enslige mindreårige og som innledning til refleksjoner i en personalgruppe.

Tidlig på 1990-tallet mistet bhutanesere bosatt I Nepal sitt statsborgerskap, og 100.000 ble tvunget til å forlate landet som var blitt deres i over 100 år. De ble boende i flyktningleir i mange år, og noen kom som overføringsflyktninger til Norge. Her kan du høre mer om deres historie.

BOFELLESSKAPSFILMENE er laget for ansatte i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger og tar for seg utfordringer og problemstillinger mange kan gjenkjenne. De kan også passe for omsorgssentre og mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Gjennom i alt 9 korte filmer møter vi to tidligere beboere, leder og miljøterapeut. Se også dokumentet Spørsmål til bofellesskapsfilmene - filmene sammen med spørsmålene egner seg godt til bruk på internseminarer og fagmøter. Filmene er laget av RVTS Øst.

NRK har fulgt syriske flyktninger i Norge gjennom 5 år. Serien viser deres egne fortellinger fra der de bor; i Kristiansand, Stavern, Oslo og Fredrikstad. Serien består av fire episoder:

”Et liv blir til” - Hasan er en politisk aktiv poet som opplever fengsel og tortur under krigen i Syria. I Norge blir han utdannet tolk og er samfunnsengasjert, men når han skal bli pappa kommer det mange spørsmål opp.

“De gode hjelperne” -Midt i Kristiansand sentrum bygger Monica og Jan et bofellesskap for flyktninger, men idealismen blir satt på prøve når familiene flytter inn.

“Skilsmissen” - Kun 13 år gammel blir Siba giftet bort til slektningen Saher. I et av verdens likestilte land får Siba nye drømmer, og hun ønsker å løsrive seg fra ekteskapet. For Saher starter en desperat kamp om samvær med barna.

“Når et barn drukner” - Småbarnsfaren Quasem gleder seg over å ha fått sin kone og tre sønner i trygghet i Fredrikstad. De håper på en ny start i et nytt land der de kan legge alt det vonde bak seg. Norsk dokumentarserie.

Når skal man bruke tolk, hvem skal man bruke som tolk og hvordan forbereder og gjennomfører man en tolket samtale?

Informasjonsfilm fra VID Vitenskapelige høgskole i samarbeid med IMDi.

Nevropsykolog Jørgen Sundby forteller i denne filmen om hvordan man kan gjøre en god nevropsykologisk undersøkelse også når man bruker tolk. Å gjennomføre en slik undersøkelse ved bruk av tolk er på mange måte særegent på grunn av nevropsykologiske undersøkelsers fokus på reliabilitet og validitet. Men situasjonen er også i stor grad overførbar til bruk av tolk ved andre undersøkelser der vi skal gjøre oppgaver sammen med pasient eller bruker. Eksempelvis under fysioterapi, tannbehandling, undervisning, medisinske undersøkelser eller lignende.

Filmen viser en episode fra NRKs program Migrapolis som ble vist på TV 25. januar 2012. Episoden beskriver hvordan lokalsamfunnet på Finnsnes har tatt imot beboerne på Heimly asylmottak som ble opprettet i 2002. I programmet intervjues både beboere, naboer og skeptikere. (I velferdsstatens venterom. Mottakstilbudet for asylsøkere. NOU 2011:10.)

Hva mener vi egentlig når vi sier at noen mennesker er papirløse? Jurist og advokat Leif Strøm ser i denne filmen nærmere på hva det innebærer å være papirløs og hva slags konsekvenser det har for den enkelte å være papirløs. Han ser blant annet nærmere på hvorfor enkelte velger å bli i Norge etter å ha fått avslag på asylsøknad, og på hvilke begrensninger lever de under i det daglige. Filmen er laget av RVTS Midt.

Familien Aljadayel ble gjenforent i Bergen like før jul 2015, etter flukten fra krigsherjede Syria. Det ble en sterk og hjertevarm gjenforening etter halvannet års separasjon. Slik går det med dem i dag. Film av Bergen Kommune.

Filmen Elivas reise omhandler tvangsevakueringa av Finnmark og Nord-Troms under 2. verdenskrig (1944). I filmen vises det til Elivas erfaringer fra tvangsevakueringa. I tillegg trekkes det tematiske paralleller til erfaringer dagens flyktninger har.

Tinalbarka Issa flyktet fra krigen i Mali sammen med familien sin, og bor nå i flyktningleiren Mbera i Mauritania. Tinalbarka er én av over 130.000 mennesker som har flyktet fra Mali siden den væpnede konflikten brøt ut i landet i 2012. I filmen forteller Tinalbarka om skolegangen i flyktningleiren, og om drømmen om å utdanne seg til advokat. Filmen er produsert av UNHCR.

Denne lenken leder både til en kort film (7:35 min) og en artikkel om norsk-somaliske Yasmin. Da hun selv valgte å la være å bruke hijab bestemte hun seg for å dokumentere prosessen, og resultatet er en film om hennes valg.

For 40 år siden kalte en vietnamesene som flyktet i enkle farkoster fra landet sitt etter slutten av Vietnamkrigen for «båtflyktninger».  De nye kommunistiske makthaverne satte over en million sørvietnamesere i fengsel eller sendte dem til såkalte «omskoleringsleir». Fluktruten var veldig farlig pga. faren for storm, sykdom, sult, og ikke minst pirater. Mellom 200.000 og 400.00 vietnamesere omkom på havet. Av de som overlevde kom rundt 10.000 til Norge mellom 1975 og 1995. Her kan du se noen av de som ble reddet i siste liten av et norsk skip, og har siden levd i Norge.

I denne videoen forteller den syriske fembarnsmoren Nisrine om familiens liv som flyktninger i Idomeni. Nisrines mann ble drept av en bombe i Aleppo, og nå er hun og de fem barna alene på flukt. Håpet er at de skal komme seg nordover via Makedonia. I mellomtiden er Nisrines tilværelse en evig kamp for å skaffe nok mat til familien og holde barna tørre og varme i de vekslende værforholdene. Filmen er produsert av UNHCR.

Enslige mindreårig er både selvstendige og sårbare. Hva innebærer det?  Berit Berg, professor i sosialt arbeid ved NTNU ser i denne filmen på disse temaene. Filmen er laget av RVTS Midt.

I denne filmen møter du Berit Berg som er professor i sosialt arbeid ved NTNU. Berg har jobbet med enslige mindreårige flyktninger siden 1979, og gir i denne filmen en introduksjon om enslige mindreårige. Hun forteller om status i dag og arbeidet som er gjort fram til i dag. Filmen er laget av RVTS Midt.

Her forteller Berit Berg, professor i sosialt arbeid ved NTNU, om hvordan mottakssystemet i Norge er for enslige mindreårige. Hun forteller både om bakgrunnen til mange enslige mindreårige, og om hva som faktisk møter dem når de møter det norske mottakssystemet. Hun kommer blant annet inn på boforhold og rettigheter. Filmen er laget av RVTS Midt.

Hvordan er det å leve på mottak og hvilke behov og utfordringer bringer det med seg? Her forteller Berit Berg, professor i sosialt arbeid ved NTNU, om hvordan tilværelsen er for enslige mindreårige på aylmottak i Norge. Hvordan påvirkes for eksempel disse barna og ungdommene av at livet settes på vent? Filmen er laget av RVTS Midt.

Videoen følger 17 år gamle Omar som bor i flyktningleiren Choucha i Tunisia. Omar flyktet fra hjemlandet Somalia til Libya da han var 13 år. Da krigen brøt ut i Libya, ble han og tusenvis av andre igjen tvunget på flukt. Som flyktning i Choucha lever han et liv på vent, uten mulighet for verken å vende hjem, returnere til Libya, eller bosette seg i Tunisia. Filmen er produsert av Nick Francis og Marc Silver.

Arbeid med behandling og rehabilitering av asylsøkere, flyktninger, torturoverlevere fordrer et menneskerettighetsperspektiv. Dokumentasjon av psykiske og fysiske torturskader skal skje i henhold til Istanbulprotokollen. Dette er FN’s manual for effektiv undersøkelse og dokumentasjon av tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff. Manualen er ratifisert av Norge. Her forteller Pau Pèrez-Sales mer om hva en menneskerettighetsbasert praksis innebærer.

EXIT er en tidlig forebyggende gruppeintervensjon utviklet v/ Norsk Institutt for kunst og uttrykksterapi (NIKUT) I 2010 deltok 204 enslige mindreårige gutter på Hvalstad transittmottak i EXIT grupper. De kom fra Afghanistan og Somalia. Tre år senere ble 8 tilfeldig utvalgte av disse guttene samlet for å gå gjennom gruppeintervensjonen på nytt. Noen av dem hadde ikke sett hverandre i løpet av de tre årene som var gått, andre hadde aldri møtt hverandre tidligere. Hvordan fungerte de som gruppe? Filmen viser historien.

En animasjonsfilm med informasjon om hva det innebærer å få et endelig avslag på asylsøknaden, konsekvenser av avslaget og reelle fremtidige alternativ. Finnes på flere ulike språk.

Polsk Amnesty International – ligger på youtube. Effekten av å se et annet menneske inn i øynene i fire minutter. Tekst på fransk.

Episoden starter i Libanon, her er hver fjerde innbygger  flyktning. Episodens fokus er på en syrisk flyktningfamilie. Vi følger dem på den viktigste dagen i deres liv, da de skal på intervju med norske myndigheter. Kan de bli plukket ut som kvoteflyktninger?

*Episodene i denne serien er plassert under ulike deler av «Flyktningers reise» i portalen. Ønsker du å se serien samlet i sin helhet, kan du følge linken til episoden til NRK sin nettsider.

Episoden skildrer en dramatisk redningsaksjon i Middelhavet med det norske skipet Siem Pilot. De blir fraktet til Italia, og herfra flykter de som kan, videre innover i Europa. Hundrevis av mennesker, gravide kvinner og barn har risikert livet for å komme til Europa. Papirløse nevnes også, på slutten av episoden.  

*Episodene i denne serien er plassert under ulike deler av «Flyktningers reise» i portalen. Ønsker du å se serien samlet i sin helhet, kan du følge linken til episoden til NRK sin nettsider.

Leo følger i fotsporene til en ung mann som flyktet via Middelhavet på vei til Europa, og druknet på veien. Underveis får vi se mange av grunnene til at folk flykter, og alle de farlige situasjonene som oppstår underveis på reisen.

*Episodene i denne serien er plassert under ulike deler av «Flyktningers reise» i portalen. Ønsker du å se serien samlet i sin helhet, kan du følge linken til episoden til NRK sin nettsider.

Episoden viser båtflyktninger som ankommer Hellas, og hva som venter dem når de kommer dit. Resten av episoden omhandler bosetting av kvoteflyktninger, og vi får se igjen den syriske familien vi så i første episode. De forteller om sitt nye liv i Norge.

*Episodene i denne serien er plassert under ulike deler av «Flyktningers reise» i portalen. Ønsker du å se serien samlet i sin helhet, kan du følge linken til episoden til NRK sin nettsider.

Intervju med psykiater og forsker Sverre Varvin ved NKVTS. Varvin har lang erfaring fra arbeid med flyktninger, og har blant annet skrevet flere bøker om temaet. Filmen ble laget av IMDI i 2014. FOTO: Kristin Trane/NAPHA.

Flyktningehelseteamet i Trondheim kommune er et tverrfaglig team som gir helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Teamet består av psykiatriske sykepleiere, helsesøstre, leger, jordmor, fysioterapeut, ergoterapeut og helsesekretærer. De har fokus på tverrfaglig samarbeid, fagutvikling og god kvalitet på tjenestene. Flyktningehelseteamet i Trondheim er unikt på landsbasis med sin brede faglige sammensetning og helhetlige oppfølging. I denne filmen møter du alle fagpersonene og får et innblikk i deres arbeid

Nesten 1 million mennesker er fordrevne fra  Aleppo, Syria og 60% av dem er barn. Filmdokumentaren «For Sama» viser diskusjonen hver familie må ta om å bli eller forlate Aleppo. Den unge kvinnelige filmregissøren, Waad-al Kateabs skildrer sine betraktninger og opplevelser fra de første årene av krigen i Aleppo. Hun gifte seg med en lege og vi ser hva som skjer på sykehuset hvor de bor. De får en datter: Sama. En meget rørende historiee som bringer oss rett inn i krigens elendighet. Dokumentaren ble vist på BIFF i september 2019 og på TIFF i 2020. Den har vunnet en rekke priser bla. Checkpointprisen i menneskerettighetsprogrammet under BIFF 2019. Den kan strømmes på Itunes, Nettkino og SFanytime.

Denne filmen er produsert av UNHCR, og gir et innblikk i Zaatari og Azraq flyktningleirer i Jordan. Forfatter Neil Gaiman blir møtt av det han beskriver som en hjerteskjærende realitet, hvor hundretusner av mennesker lever med en usikker fremtid etter å ha forlatt hjemlandene sine som følge av krig. Likevel observerer han at det finnes håp blant menneskene som lever i flyktningeleirene.

Hanne Steenvåg har vært engasjert i frivillig flyktningarbeid og flyktningspørsmål siden tidlig på 1990-tallet. Her forteller hun om sine erfaringer fra et støttepersons perspektiv. Temaene hun kommer inn på inkluderer støttegrupper, hva støttearbeid kan innebære, samarbeid mellom støttegrupper og ulike tjenester og instanser, barn på asylmottak og behov for psykisk helsehjelp.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har laget motivasjonsfilmer beregnet blant annet på kommuner, som tematiserer frivillige organisasjoners bidrag til integrering. I denne filmen presenterer Røde Kors og Norsk speiderforbund hvilke tilbud de har og hvordan de jobber med integrering.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har laget motivasjonsfilmer beregnet blant annet på kommuner, som tematiserer frivillige organisasjoners bidrag til integrering. I denne filmen presenterer Frivillighet Norge, Agenda X, og Norges fotballforbunds Gladiator hvilke tilbud de har og hvordan de jobber med integrering.

I denne filmen får vi bli med da syriske Samer Aljadayel ble gjenforent med familien han ikke hadde sett på 18 måneder. Vi følger Samer i hans forberedelser før det første møtet på flyplassen, og får også ta del i det første møtet med familien på 18 måndeder, på Flesland lufthavn. Filmen er laget av Bergen kommune.

Westgård jobber ved boliger for enslige mindreårige i Larvik. I denne filmen forteller hun om hvordan Traumebevisst omsorg kan fungere i praksis, ut i fra erfaringer de har gjort seg med metoden. Intervju og film av RVTS Sør.

FN-sambandet har laget en animasjonsfilm om hvordan man får status som flyktning.

Det er en menneskerett å søke beskyttelse i et annet land. Flyktningers rettigheter står skrevet i FNs flyktningkonvensjon, som gjelder for alle land som har sluttet seg til den.
Definisjon: En flyktning er en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Personen som flykter må ha krysset en internasjonal landegrense for at reglene i FNs flyktningkonvensjon skal gjelde.

Stabilisering og stressforebyggende tiltak for flyktninger.

Mennesker som blir utsatt for fysisk og/eller psykisk vold blir drevet I eksil fra kroppen.

Denne filmen beskriver samspillet mellom kropp og smerte, og viser hvordan en gruppe bosniske krigsflyktninger fikk hjelp til å finne veien “hjem” gjennom et fysisk treningsprogram.

Bilder av båtflyktninger som nå kommer over Middelhavet til vest Europa vekker sterke minner for vietnamesere som flyktet fra Vietnam for ca. 40 år siden. Her møter du flere «boat people» som nå bor i USA. De minnes og sammenligner deres farlige reise med den flyktninger fra Syria og andre land opplever nå. I Norge i dag er det over 20.000 vietnamesere som enten var med på den farefulle reisen eller er barn eller barnebarn av dem.

Hva skjer når enslige mindreårige asylsøkere har fått avslag på asylsøknaden sin i Norge, og bestemmer seg for å reise tilbake til hjemlandet sitt? I denne filmen forteller Amir hvordan det var for ham i en slik situasjon. Den skal hjelpe enslige mindreårige asylsøkere til å forstå hva som skjer, og situasjonen de står i hvis de velger å returnere frivillig. Filmen er produsert i samarbeid mellom Utlendingsdirektoratet (UDI), Politiets utlendingsenhet (PU) og Utlendingsnemnda (UNE).

Hanne Visdal-Johnsen er fagleder ved EMbo Stavanger og jobber med enslige mindreårige flyktninger. EMbo har over tid hatt et tett samarbeid med RVTS Vest, med støtte fra RVTS Sør. I denne filmen forteller hun om sine erfaringer fra samarbeidet og spesielt kompetanseutviklingsprogrammet «Traumebevisst omsorg».

Konsultasjonen er en opplæringsfilm laget av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Filmen illustrer viktigheten av å bruke kvalifiserte tolker og ikke familiemedlemmer. Handlingen er lagt til et legekontor, men kan være aktuell for alle offentlige tjenesteytere.

I spesialisthelsetjenesten så vel som i andre deler av tjenesteapparatet har vi ofte spesifikke oppgaver vi skal løse. Dette kan være en av grunnene til at det kan være utfordrende å sørge for god informasjonsflyt mellom ulike deler av tjenesteapparatet. Dette kan bli enda mer kompleks når brukeren har et annet språk eller en annen landbakgrunn enn oss selv. En nevropsykologiske undersøkelse er på mange måter en slik spesifikk oppgave. Nevropsykolog Jørgen Sundby ved Norges Arktiske Universitet, UiT forteller her om hvordan man kan møte denne utfordringen og samtidig styrke samarbeid både med andre instanser og med brukeren selv.

Personer som lider kan uttrykke og forstå psykiatriske symptomer på forskjellig vis. Kulturelle og sosiale faktorer påvirker kommunikasjonen av sykdom og forventninger om hjelp og omsorg. Diagnosemanualen DSM-5 har tatt hensyn til dette på flere måter, blant annet ved å utvikle Kulturformuleringsintervjuet.

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) har samlet informasjon relatert til kulturformuleringsintervjuet på sin nettside. Nettsiden inneholder filmer med presentasjon av den norske versjonen og en demonstrasjon av  intervjuet, lenker til retningslinjer og informasjonssider, med mer.

Mange flyktninger har måttat flykte uten familien sin. De kommer til Norge med håp om rask familiegjenforening» forteller Moustafa og hans kone fra Syria om sine erfaringer.

Hvordan er egentlig levekårene for barn i asylmottak i Norge i dag? Berit Berg, professor i sosialt arbeid ved NTNU, belyser dette temaet i denne filmen. Hun forteller om resultatene fra en levekårsundersøkelse NTNU Samfnnsforskning gjennomførte i 2015 om barn som bor på asylmottak. Filmen er laget av RVTS Midt.

Film laget av RVTS Vest. I filmen intervjues et par fra Afghanistan om hvordan de opplever tilværelsen på mottak. Varighet ca 5 min.

Hva vil det si å leve udokumentert i dagens Europa?
Film fra PICUM, som har intervjuet papirløse innvandrere som forteller oss hvordan det føles å være papirløs, å bli kalt «ulovlig» og hvordan de ønsker å bli sett i stedet.

En film hvor ungdom snakker om sine erfaringer og fagpersoner gir sine vurderinger. Filmen gir økt kunnskap om bakgrunner for og konsekvenser av tvangsekteskap.

Finnes også i kortversjon: varighet 10:52
https://www.youtube.com/watch?v=tRQjWE54P7s

I filmen “Memories from a refugee camp” (zbc,2021), møter vi en ung jente som har flyktet fra Den Demokratiske Republikk Congo til en flyktningleir i Zimbabwe. Hun ble utsatt for gruppe-voldtekt ifbm konflikten i hjemlandet. I flyktningleiren ble hun igjen voldtatt, denne gangen av en mannlig beboer i leiren. Hjelpearbeidere i flyktningleiren forteller at kjønnsbasert seksualisert vold, som voldtekt og barneekteskap, er en stor utfordring. Kvinner og barn er særlig sårbare.

Organisasjonen Mental Health and Human Rights Info er en ressursdatabase med fokus på konsekvenser alvorlige menneskerettighetsbrudd kan ha for psykisk helse. En av de tematiske undersidene handler om seksualisert vold i krig og konflikt. Der finner en manualer for arbeid med overlevere etter slik vold. Manualen for arbeid med kvinnelige overlevere «Mental health and gender-based violence. Helping survivors of sexual violence in conflict – a training manual» og den tilhørende verktøykassen «Psykisk helse og kjønnsbasert vold. Hjelp til overlevere etter seksualisert vold i krig og konflikt – en kurshåndbok. Verktøykassen» er oversatt til en rekke språk. Manualen for arbeid med gutter og menn «Seksuell vold mot gutter og menn i krig, konflikt og migrasjon. En håndbok for hjelpere om psykisk helse» finnes foreløpig bare på norsk. Den er planlagt publisert på engelsk i 2023. En manual for arbeid med barn er også under utarbeidelse. Manualene er utviklet for hjelpere i ulike kontekster og land og krever ingen spesiell grunnutdanning. Hjelpere kan benytte materialet på en fleksibel måte, tilpasset de overlevere de møter

Nevropsykologiske undersøkelser kan av og til være en grunnleggende del av utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Undersøkelsene stiller strenge krav til reliabilitet og validitet. Men hvordan håndterer man dette i møte med asylsøkere og flyktninger, hvor man eksempelvis kan ha møte mennesker som ikke har hatt noen form for skolegang, som vi jo vet kan påvirke enkelte testresultater? I denne filmen forteller nevropsykolog Jørgen Sundby om hva han tenker er viktig å ha som bakgrunnsforståelse når man skal igangsette nevropsykologiske undersøkelser med asylsøkere og/ eller flyktninger.

Jørgen Sundby er nevropsykolog og arbeider ved Norges Arktiske Universitet (UiT), og har blant annet vært med på å utarbeide Veileder i klinisk Nevropsykologi som ble ferdigstilt i 2015. Sundby har lang erfaring med å arbeide med flyktninger og asylsøkere, og i denne filmen formidler han noen viktige betraktninger knyttet til nevropsykologiske undersøkelser med denne gruppen, og spesielt knyttet til samarbeid på tvers av faggrupper og etater

Har mennesker med oppholdstillatelse i Norge rett til gjenforening med sin familie? Hvilke krav og regler gjelder? I denne videoen gir jurist og rådgiver ved RVTS Midt, Leif Strøm, en kort innføring i hovedtrekkene i norsk lovgivning og praksis når det gjelder familiegjenforening.

Gwyneth Øverland ved RVTS Sør forteller om faktorer for å forstå og forebygge radikal ekstremisme. Hun gir kunnskap om RAN - Radicalisation Awarness Network. RAN ble startet av EU i 2011 for å dele erfaringer fra arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Norge har vært med i nettverket siden det ble startet opp.

https://youtu.be/BtBto-86TGo

Den lange krigen i DRC/Kongo har krevd mange ofre, og mange er blitt fordrevet i eget land, eller har flyktet til nabolandene. Uganda har i mange år tatt imot flyktninger fra nord-øst Kongo. Her er en video om kongolesere, både voksne og enslige mindreårige, fra Ituri provinsen som forteller om det de har opplevd.

Når man skal sette seg inn i asyl- og flyktningfeltet er det vesentlig at man har god forståelse av ulike kjernebegrep, definisjoner, lovverk og øvrige rammevilkår. I denne filmen laget av RVTS Midt gir jurist og advokat Leif Strøm definisjonen av oppholdsstatus, samt ser nærmere på ulike utfordringer knyttet til temaet.

Leif Strøm, jurist og advokat, og gir her en intorduksjon om innvandringspolitikk og flyktningpolitikk. Han ser nærmere på overordnede prinsipper som er fint å kjenne til når man skal sette seg inn i dette omfattende feltet. Filmen er laget av RVTS Midt.

I NKVTS sitt webinar «På flukt fra krigen i Ukraina. Hvordan kan vi hjelpe flyktningene i Norge?» kan en finne mye nyttig informasjon om arbeid med ukrainske flyktninger. Mye av dette vil også kunne være nyttig i arbeid med flyktninger fra andre land. Webinaret varer i tre timer og belyser følgende tema:

• Voksne og eldre flyktninger fra Ukraina: Psykososiale konsekvenser, behov og tiltak den første tiden i Norge.

• Enslige mindreårige asylsøkere: Kartlegging av traumeerfaringer og psykisk helse.

• Barn og unge på flukt fra krig – Traume og tilpasning.

• Flyktningbiblioteket.

• Ressurssider for psykososial oppfølging av flyktninger i Norge.

• School education in Ukraine: Status Update.

• Refugees Well School.

• Flukt, psykososiale konsekvenser, skolen som arena for mestring.

• Traumer og læring.

• Traumekartlegging og -behandling av ukrainske flyktningbarn.

• Utredning og behandling av ukrainske flyktninger.

Flere byer over hele Europa har bestemt seg for å ta i bruk en mer inkluderende tilnærming til irregulære migranter, og har vedtatt initiativer for å lette, snarere enn å hindre, deres tilgang til det lokale politiet, medisinske eller utdanningstjenester. De har gitt dem juridisk rådgivning, og noen ganger bistand for å få tilgang til bolig.

Selv om det kan virke kontraintuitivt å tilby tjenester til personer som ikke har tillalovlig opphold, er det ofte i lokalsamfunnets interesse å bo i en by der alle kan gå til politiet, sykehuset eller skolen, eller bo i trygge boliger heller enn på gata. På grunn av disse byenes initiativ, får også mange mennesker regularisert sin immigrasjonsstatus, eller returnerer frivillig til opprinnelseslandet.

Denne filmen viser eksempler på hvordan man kan inkludere irregulære migranter, fra fem europeiske byer (Amsterdam, Barcelona, Gent og Utrect). Den ble produsert av Global Exchange on Migration and Diversity, tilknyttet University of Oxfords senter for migrasjon, politikk og samfunn (COMPAS). Filmen beskriver arbeidet til et nettverk av 11 europeiske byer som tar sikte på å finne pragmatiske løsninger på utfordringene med irregulær migrasjon – City Initiative on Migrants with Irregular Status in Europe (C-MISE). For mer informasjon om prosjektet

PICUM, the Platform for International Cooperation on Undocumented Migrants, er et internasjonalt nettverk av organisasjoner som arbeider for å fremme menneskerettigheter og rettferdighet for illegal migranter. Målet er at illegale migranter skal ha rett til en verdig levestandard og respekt. På deres hjemmeside finner en relevant informasjon om helsehjelp, arbeid, bolig, fengsling og retur, rettssikkerhet, samt et særlig fokus på situasjonen for kvinner og barn. På vimeo har PICUM lage en web dokumentar om dagliglivet til illegale migranter i Europa: “Undocumentary - The Reality of Undocumented Migrants in Europe“.

I denne filmen møter du Shaun Nemorin som jobbet for FN i tre år med Rohingya krisen, både i Myanmar og i Bangladesh. Til en bakgrunn av fotografier, tatt av fotograf Blake Noyes av Rohingya folket i flyktningleirer, gir Nemorin en beskrivelse av denne gruppens vanskelige situasjon. Han drar linjer mellom det historiske og viser til hvordan situasjonen er i dag. I 2017 inneholdt Flyktninghjelpens årlige oversikt over verdens mest neglisjerte fluktkriser landet Myanmar. Listen er basert på tre kriterier: mangel på politisk vilje, mangel på medieoppmerksomhet og mangel på økonomisk støtte.

For mer informasjon se:

• Fotografen Blake Noyes hjemmeside

• Bilder av Rohingya folket av Blake Noyes på instagram

• Filmen “Rohingya in Bangladesh: Inside Leda Camp“ av Blake Noyes

«Sanctuary» (2017) er en kortfilm om papirløse personer i dagens Norden. Den viser livsbetingelsene til en ung mannlig papirløs flyktning i Sverige. Filmen er en fiksjon, men baserer seg på sanne hendelser. Regi Farid Zarrinbal og Harald Sandbø, produsent Farid Zarrinbal og Halim Saghir, Sugarain Film Production og Trabando Stories.

Mange flyktninger har opplevd seksualisert vold før de kom til Norge. RVTS’ene har laget en side med informasjon om seksualisert vold i krig og konflikt og hvordan en kan hjelpe overlevere. Ressurs-siden: «Seksualisert vold benyttes som våpen i krigen i Ukraina – Hvordan kan vi hjelpe overlevere som har kommet til Norge?» fokuserer på arbeid med flyktninger fra Ukraina. Materialet som presenteres kan imidlertid også benyttes i arbeid med overlevere fra andre land.

Seksuelle overgrep er ingen privatsak. Seksuelle overgrep, både i krigssammenheng og i ikke-krigssammenheng sivile samfunn, er menneskerettighetsbrudd. Statene har en forpliktelse til å forhindre seksuelle overgrep mot barn, voksne, kvinner og menn. De har en forpliktelse til å straffeforfølge overgriperne og tilby de utsatte kompensasjon og hjelp. Seksuelle overgrep blir ofte systematisk brukt i krig og konflikt. Slike overgrep er krigshandlinger, menneskerettighetsbrudd og alvorlige forbrytelser mot menneskeheten. Her redegjør Nora Sveaass om dette.

Les mer:

• Gross human rights violations and reparation under international law: approaching rehabilitation as a form of reparation.

• United Nations. Committee against Torture. General comment No. 3 (2012).

• Nora Sveaass sin bokanmeldelse av “The political psychology of war rape: studies from Bosnia and Herzegovina” av Inger Skjelsbæk.

Å vokse opp i Afghanistan var for rapperen og aktivisten Sonita Alizadeh ensbetydende med tidlig ekteskap. Hennes familie bestemte å gifte henne bort da hun var 10 år, men planen falt gjennom da familien måtte flykte fra Taliban til Iran. Da Sonita var 16 år fortalte hennes mor at en mann hadde tilbudt en brudepris på 9000 US dollar. Sonita ønsket imdlertid å fortsette sin utdanning og fant en usannsynlig vei ut av situasjonen: gjennom sin kjærlighet til musikk. I traileren  «Bride for sale » rapper hun sin selvskrevende sang om den ekstreme kontrollen og sammenligner seg selv og andre barnebruder med sauer som blir sendt til slakting.

I mange år har tusenvis av mennesker hver måned flyktet fra det undertrykkende regimet i Eritrea. Da Europa stengte grensene, søkte flere mot Israel. På veien ble flere tusener kidnappet av beduiner i Sinai-ørkenen der de ble torturert mens familiene fikk beskjed om å stille opp med skyhøye pengebeløp. “Sound of Torture er en dokumentarfilm fra 2013 skrevert og regissert av den israelske filmskaperen Keren Shayo som følger den eritreiske radioverten og menneskerettighetsaktivisten Meron Estefanos mens hun rapporterer kidnappede Eritreere på flukt gjennom Sinai-ørkenen.

Kari Brekke jobber på Enhet for inntak i Bufetat region sør. Hun har deltatt på kompetansehevingsprogrammet Traumebevisst omsorg, som er utviklet av RVTS Sør. Her forteller hun om sine erfaringer etter å ha deltatt på programmet.

Hanne Visdal-Johnsen er fagleder ved EMbo Stavanger og jobber med enslige mindreårige flyktninger. EMbo har over tid hatt et tett samarbeid med RVTS Vest, med støtte fra RVTS Sør. I denne filmen forteller hun om sine erfaringer fra samarbeidet og spesielt kompetanseutviklingsprogrammet «Traumebevisst omsorg».

Videoen viser et pulserende og levende Syria med kunst og kultur, fargerike markeder og storslåtte oldtidsbyggverk. Scenene som vises står i sterk kontrast til ødeleggelsene som har fulgt av borgerkrigen siden 2011, og de krigsdominerte bilde- og videorapportene som har nådd omverdenen via ulike medier.

Filmen er laget av FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR), og viser syriske flyktningers ankomst til øya Lesvos i Hellas i 2015. På Lesvos blir flyktningene møtt av representanter for UNHCR, greske myndigheter, organisasjoner og frivillige som tilbyr varme tepper og transport til transittmottak.

Denne filmen følger 4 bosniske familier over en periode på 5 år fra ankomst til Norge som krigs flyktninger til tilbakereisen til Bosnia. Filmen forteller deres historier og viser hvordan de prøvde å bygge opp identiteten etter at de hadde mistet alt de eide og flere familiemedlemmer.

I denne filmen fra RVTS Sør forklarer Mogens Albæk traumeteori og toleransevinduet på en måte som er tilpasset barn og unge.

Filmen “Trauma and the Nervous System: A Polyvagal Perspective” gir en grunnleggende oversikt over hvordan traumer og kronisk stress påvirker vårt nervesystem, og vår helse og velvære. Den viser også hva som kan hjelpe oss ut av fareorientering og inn i trygghetsfungering. Innholdet baserer seg på Stephen Porges sin Polyvagal-teori.

Howard Bath er psykolog og sentral i utviklingen av traumebevisst omsorg. Han har lang erfaring i arbeid med barn og unge i Australia. I disse filmene forklarer Howard Bath ulike aspekter ved traumebevisst omsorg. Filmene har følgende titler: «Hva barnet trenger», «De tre pilarene», «De andre 23 timene», «Trygghet», «Å være normal», «Å være en av oss», «Å håndtere sin indre verden» og «Samregulering».

Det kan være vanskelig å forklare hva som skjer i hjernen ved frykt og traumereaksjoner.  I denne filmen forklarer Dag Nordanger fra RVTS Vest/ RKBU Vest dette på en enkel måte med hånden som modell. Gjennom forklaringen blir det også tydelig hva som er formålet med regulering. Filmen bygger på Daniel Siegels “håndmodell”.

Traumereaksjoner innebærer ofte at man blir over- eller underaktivert. Metaforen toleransevinduet forklarer dette, og tar utgangspunkt i det spennet av aktivering som er optimalt for et individ – ikke for høyt og ikke for lavt. I denne filmen forklarer Dag Nordanger fra RVTS Vest/ RKBU Vest metaforen på en enkel måte

Vagusnerven er en av de viktigste forbindelseslinjene mellom hjernen og kroppen. I denne filmen forklarer Dag Nordanger fra RVTS Vest/ RKBU Vest på en enkel måte vagusnervens betydning ved frykt og forsvarsresponser. Forklaringen tar utgangspunkt i den Polyvagale teorien til Stephen Porges.

Vi mennesker speiler gjerne andres følelser, og gjensidig påvirkning av hverandres følelser kalles ofte samregulering. Alle følelser er imidlertid ikke like enkle å håndtere, og personer med traumer kan ha behov for hjelp med å regulere kropp og følelser. Her forklarer psykiater Anne Kristine Bergem og psykologspesialist Dag Nordanger fra RVTS Vest/ RKBU Vest teorien bak reguleringsstøtte.

En del traumatiserte mennesker risikerer fortsatt å bli utsatt for nye farlige situasjoner. I behandling kan en da ikke bare fokusere på behandling av posttraumatiske plager. En må hjelpe dem til å forholde seg til sin aktuelle livssituasjon. Gjennom traumefokusert fysioterapi kan en hjelpe mennesker til å bruke sansene for å finne ut om situasjonen er farlig eller trygg. En kan også hjelpe dem til å få tilgang til trygghetsfungering når situasjonen er reelt trygg, og til hele spekteret av overlevelsesresponser når situasjonen blir farlig.

Referanser:

· Gretland, A. (2007) Den relasjonelle kroppen: fysioterapi i psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlag

· Levine, P.A. (1997) Waking the Tiger. Healing Trauma. Berkeley, California: North Atlantic Books.

· Thornquist, E. og Kirkengen, A.L. (2020) Sammensatte lidelser: et samfunnsspeil. Bergen: Fagbokforlag

· Filmen baserer seg også på klinisk erfaring.

En del mennesker som har blitt komplekst traumatisert, har også opplevd gode og omsorgsfulle relasjoner tidlig i livet. I tillegg til overveldende erfaringer, har de til tider fått hjelp til å regulere seg og roe seg ned. Dette ha ført til at noe grunnleggende sunt har fått lov til å utvikle seg. I traumefokusert fysioterapi kan en da ofte se en raskere bedring der en del av prosessen handler om å vekke til liv igjen funksjoner som allerede er utviklet.

Referanser (skal stå rett under ingressen):

· Gretland, A. (2007) Den relasjonelle kroppen: fysioterapi i psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlag

· Nordanger, D.Ø. og Braarud, H.C. (2017) Utviklingstraumer: regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget

· Balansekoden. En effektiv metode mot stress, ur, spenning og diffuse kroppslige symptomer.

· Filmen baserer seg også på klinisk erfaring.

Traumatisering i mors liv eller i løpet av første leveår kan føre til at et barn kobler seg fra å merke seg selv og sin egen kropp og fra opplevelsen av å være i kontakt med andre. Som voksen kan det fortsette å koble seg fra seg selv og andre, og ha utviklet overlevelsesstrategier for å kompensere for dette. Lengselen etter å være i kontakt og føle seg levende er likevel til stede. Traumefokusert fysioterapi kan hjelpe mennesker til å begynne å merke kroppen sin og følelsene sine igjen, samtidig som de kan oppleve å være i kontakt med andre.

Referanser:

· Gretland, A. (2007) Den relasjonelle kroppen: fysioterapi i psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlag

· Heller, L. og LaPierre, A. (2014) Udviklingstraumer: hvirdan udviklingstraumer påvirker selvregulering, selvbillede og evnen til kontakt. Oversatt fra Healing Developmental Trauma av Schack, M. København: Hans Reitzels Forlag

· Filmen baserer seg også på klinisk erfaring.

Med utgangspunkt i et kart som metafor og en rekke eksempler forklarer Mogens Albæk fra RVTS Sør hvordan traumer kan påvirke barns hjerneutvikling. Filmen beskriver også viktigheten av trygghet og reguleringsstøtte, og de ulike utviklingsområdene som kan påvirkes ved traumer.

Hva skjer når enslige mindreårige får avslag på asylsøknaden sin hos UDI? I denne filmen forteller Amir om hvordan det var da han fikk første avslag på søknad om asyl i Norge. Den skal hjelpe enslige mindreårige asylsøkere til å forstå hva som skjer, og situasjonen de står i hvis de får avslag. Filmen er produsert i samarbeid mellom Utlendingsdirektoratet (UDI), Politiets utlendingsenhet (PU) og Utlendingsnemnda (UNE).

Dokumentaren omhandler utvelgelsen av kvoteflyktninger til Norge. Hvordan velger UDI ut hvem som får bli kvoteflyktning? Brennpunkt fulgte UDI i deres vanskelige arbeid. I tillegg fulgte de også en syrisk familie i Libanon, som sto i fare for å havne i flyktningleir, og en ung mann som ønsker å komme til Norge.

Hva skjer når enslige mindreårige asylsøkere får avslag på klagen sin hos UNE? I denne filmen forteller Amir hvordan det var for ham da han fikk andre avslag på søknad om asyl i Norge. Den skal hjelpe enslige mindreårige asylsøkere til å forstå hva som skjer, og situasjonen de står i når de får endelig avslag. Filmen er produsert i samarbeid mellom Utlendingsdirektoratet (UDI), Politiets utlendingsenhet (PU) og Utlendingsnemnda (UNE).

I denne videoen møter du ungdom fra Sjøvegan Videregående skole. Sjøvegan Videregående skole har arbeidet med integrering av unge asylsøkere og flyktninger, mange av disse enslige mindreårige, siden 1994. Her forteller ungdommene selv om hvordan de opplever måten skolen arbeider med integrering på, og om hva de selv opplever som viktig for å bli inkludert.

Flyktninger som kommer til Norge, er ofte preget av sterke minner fra krig og forfølgelse. De har behov for å bli tatt imot med hjelp, støtte og vennlighet. Dette er godt illustrert i filmen «Uprooted», produsert av UNHCR. Film er med ukrainske flyktninger, men den er laget til støtte for alle flyktninger.

Dette er en film av Trond Waage, førsteamanuensis ved visuelle kulturstudier UIT. Filmen beskriver situasjonen i den Sentral Afrikanske Republikk ved å følge fire unge menn som har flyktet fra fattigdom og som nå forsøker å livnære seg som vanntransportører. Vi får i filmen et nært portrett av mennene og deres hverdag. Filmen ligger tilgjengelig på nettsidene til NRK. Filmen innledes av Trond Waage.

Disse filmene er lagt ut i forbindelse med Kommunalpolitisk toppmøte 2016 og beskriver hvordan kommunene Rælingen, Molde, Frøya og Lillehammer arbeider strukturert og bevisst med flyktningenes ressurser for å inkludere dem i arbeidsmarked og lokalsamfunn. Alle nye bosatte flyktninger og overføringsflyktninger følges tett opp her. Filmene demonstrerer hvordan man med politisk vilje kan jobbe med bosetting på forskjellige måter for å lykkes

I denne filmen forteller Øverland om hvordan man kan arbeide med flyktninger. Hun tar blant annet utganspunkt i RAN og gir konkrete eksempler på hvordan hun har arbeidet med flyktningungdommer ut i fra en verdibasert tilnærming.