Manualer

Mange flyktningfamilier har erfaring med at de har blitt atskilt eller borte fra hverandre i forbindelse med krig, katastrofer eller flukt. Familiemedlemmene kan sitte med svært forskjellige erfaringer og gjenforening etter flere år kan innebære store utfordringer og omstillinger. RVTS Midt har i samarbeid med Flyktningehelseteamet i Trondheim kommune, Psykologisk institutt, UiO og Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU, utarbeidet et veiledningshefte for forebyggende familiesamtaler. Heftet er beregnet på ansatte i helse- og sosialtjenesten som møter familier som blir gjenforent, men er også spesielt relevant for ansatte på familievernkontor.

EXIT er en tidlig forebyggende gruppeintervensjon utviklet v/ Norsk Institutt for kunst og uttrykksterapi (NIKUT).

Istanbulprotokollen er FN sin manual for effektiv etterforskning og dokumentasjon av tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff.

Den gir retningslinjer for hvordan etterforske og dokumentere mens den utsatte fortsatt er fengslet og i fare for ny tortur. Den gir også retningslinjer for hvordan dokumentere skader etter tortur til bruk som dokumentasjon i asylsøknader og ved krigsoppgjør. Den har to tilleggsprotokoller for dokumentasjon av henholdsvis fysiske og psykiske skader etter tortur. Norge har ratifisert protokollen. Når norsk helsepersonell utreder og dokumenterer skader etter tortur skal de følge Istanbulprotokollen. Seksualisert vold benyttes som torturmetoder og som våpen i krig. Skader etter slike alvorlige menneskerettighetsbrudd skal også dokumenteres i henhold til protokollen. Istanbul Protokollen ble opprinnelig utviklet i 1999. FN lanserte en oppdatert versjon i 2022. Artikkelen "The 2022-revised verson of the Istanbul Protocol: orientation kit for people in rush", gir en rask innføring i den nye protokollen.

BUP Sjøvegan har laget et ressurshefte for BUP-ansatte som ønsker å starte et gruppetilbud med en narrativ- og kreativ tilnærming. Ressursheftet er laget på bakgrunn av deres erfaringer med grupper, og inneholder mange konkrete forslag til hvordan gruppetilbudet kan legges opp. Heftet gir også råd for å unngå fallgruber med hensyn til organisering og momenter ved ulike aktiviteter. BUP Sjøvegan har gode erfaringer med å bruke helsesøster eller barnefaglige koordinatorer på mottak for enslige mindreårige som medgruppeledere.

«Kultur, kontekst og psykopatologi» er en manual for diagnostisk intervju basert på kulturformuleringen fra DSM- IV. Manualen er oversatt av Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) i samarbeid med Norsk psykiatrisk forening og Norsk Psykologforening. Manualen retter seg mot leger, psykologer og annet helsepersonell som vurderer og diagnostiserer psykisk sykdom og lidelser i flerkulturelle behandlingsmiljøer.

Photo by Tim Mossholder on Unsplash

Personer som lider kan uttrykke og forstå psykiatriske symptomer på forskjellig vis. Kulturelle og sosiale faktorer påvirker kommunikasjonen av sykdom og forventninger om hjelp og omsorg. Diagnosemanualen DSM-5 har tatt hensyn til dette på flere måter, blant annet ved å utvikle Kulturformuleringsintervjuet.

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) har samlet informasjon relatert til kulturformuleringsintervjuet på sin nettside. Nettsiden inneholder filmer med presentasjon av den norske versjonen og en demonstrasjon av  intervjuet, lenker til retningslinjer og informasjonssider, med mer.

Dette heftet er en del av en opplæringspakke for samtaleledere i “Livets Tre”. Opplæringen inkluderer en dag med teori og egenaktivitet, og to dager med praksis i gruppe under veiledning. Heftet er tenkt som støtte og inspirasjon etter endt opplæring. Det finnes på norsk og engelsk.

I denne artikkelen av RVTS Øst beskriver Grethe Savosnick erfaringer med  å drive forebyggende male- og samtalegrupper for barn som har opplevd krig og flukt, og forebyggende male- og samtalegruppe for enslige mindreårige. Metodikken bygger på arbeidet til Kjerstin Almqvist, Gøteborg. Nederst i artikkelen ligger det lenker til to manualer for å drive slike grupper, der den ene er spesifikt rettet mot grupper med Enslige mindreårige asylsøkere (EMA).

Modum bads traumepoliklinikk i Oslo og Regionalt senter for Barn og Unges Psykiske helse (RBUP) Øst og Sør har laget denne manualen for arbeidet med å støtte unge mennesker å håndtere traumatiske erfaringer. Den beskriver hvordan man kan jobbe med forståelse og håndtering av symptomer på posttraumatisk stress på en strukturert måte.

Organisasjonen Mental Health and Human Rights Info er en ressursdatabase med fokus på konsekvenser alvorlige menneskerettighetsbrudd kan ha for psykisk helse. En av de tematiske undersidene handler om seksualisert vold i krig og konflikt. Der finner en manualer for arbeid med overlevere etter slik vold. Manualen for arbeid med kvinnelige overlevere «Mental health and gender-based violence. Helping survivors of sexual violence in conflict – a training manual» og den tilhørende verktøykassen «Psykisk helse og kjønnsbasert vold. Hjelp til overlevere etter seksualisert vold i krig og konflikt – en kurshåndbok. Verktøykassen» er oversatt til en rekke språk. Manualen for arbeid med gutter og menn «Seksuell vold mot gutter og menn i krig, konflikt og migrasjon. En håndbok for hjelpere om psykisk helse» finnes foreløpig bare på norsk. Den er planlagt publisert på engelsk i 2023. En manual for arbeid med barn er også under utarbeidelse. Manualene er utviklet for hjelpere i ulike kontekster og land og krever ingen spesiell grunnutdanning. Hjelpere kan benytte materialet på en fleksibel måte, tilpasset de overlevere de møter

I «Ressursheftet – Samtalegrupper for mødre på flukt» presenteres ideer og tips til hjelpere som ønsker å gi psykososial støtte til flyktninger som nå kommer til Norge. Samtalegrupper kan nå ut til mange og kan organiseres av helse- og sosialtjenesten i kommunene, psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten og av frivillige organisasjoner. Heftet er utviklet av BUP Sjøvegan v/ Flyktningteamet Kjell-Ole Myrvoll og Randi E. Jenssen, 2022.

Mange flyktninger har opplevd seksualisert vold før de kom til Norge. RVTS’ene har laget en side med informasjon om seksualisert vold i krig og konflikt og hvordan en kan hjelpe overlevere. Ressurs-siden: «Seksualisert vold benyttes som våpen i krigen i Ukraina – Hvordan kan vi hjelpe overlevere som har kommet til Norge?» fokuserer på arbeid med flyktninger fra Ukraina. Materialet som presenteres kan imidlertid også benyttes i arbeid med overlevere fra andre land.

Hvordan skal man gå fram dersom man ønsker å gi et gruppetilbud til flyktninger som sliter psykisk? Hvordan kan man legge opp tilbudet? Hvordan rekrutterer man til en gruppe som kanskje i utgangspunktet er skeptisk til å gå i behandling eller har prøvd det, uten en opplevelse av at det hjalp? Hva er viktig å tenke på hvis man må bruke tolk i en slik sammenheng? Disse og andre problemstillinger blir belyst i denne artikkelen som beskriver gjennomføringen av et kurstilbud for bosniske menn med flyktningbakgrunn i et samarbeid mellom Psykisk helse i Grorud bydel og RVTS Øst.

Mange enslige mindreårige flyktninger bor i fosterhjem i Norge. «Veileder for fosterforeldre til enslige mindreårige flyktninger», utarbeidet av Magne Raumdalen og Willy Tore Mørch, kan gi fosterforeldre hjelp i deres omsorgsfunksjon. Den kan også brukes av andre som jobber med omsorgsarbeid overfor enslige mindreårige. Veilederen ble utviklet for prosjektet «Våre nye barn». Dette er et samarbeidsprosjekt mellom blant andre SOS-barnebyer, Asker kommune og Husbanken som ble etablert i forbindelse med at mange enslige mindreårige flyktninger kom til Norge i 2015.